Perspektiv Nr. 2 2011

USA

Kamp motulovliginnvandring

FILIPPINENE

Et håp om fred ogrettferdighet

ELFENBENSKYSTEN

Frankrikestidligerekoloni

Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 02/2011 kr. 79

ISSN 1891-2230 RETURUKE 35

ISSN 1891-2230

7 090023 291007

0 2

STOPP1 500 desperate flyktninger fra Libya har omkommet på havet.

Europa svarer med økt grensekontroll.

LO er Norges største arbeidstakerorganisasjon, med rundt 870.000 medlemmer i 21 fagforbund. Arbeid til alle er LOs hovedkrav, og nøkkelen til å løse felles samfunnsoppgaver og velferd til alle.

Landsorganisasjonen i Norge støtter Flyktninghjelpens arbeid!

3PersPektiv NR. 02.2011

Innhold 021124 profilen:

KriSTAlinA GeorGieVAEUs nye sjef for humanitær bistand og kriseberedskap.

46 filippineneFolket øyner et håp om fred og rettferdighet.

52 KroniKKUtenriksminister Jonas Gahr Støre og miljø- og utviklings-minister Erik Solheim advarer mot klimaendringer og maner til handling nå.

56 elfenbenSKySTenFrankrikes interesser og nære bånd til makthaverne i Afrikas Paris.

38 TrAnSiTFotograf Espen Rasmussen har dokumentert verdens flyktnin-ger 100 år etter Fridtjof Nansens humanitære bragder i utstillingen «Transit».

28 pÅ flUKTAmerikanske myndigheter prøver fortvilet å tette alle smutthull langs grensen til Mexico. Tusenvis av mennes-ker forsøker daglig å ta seg ulovlig inn USA.

12 DØDSflUKTenÉn av ti mister livet i på flukt fra Nord-Afrika til Europa. Mer enn 1 500 er druknet så

langt i år.

PERSPEKTIV – ET uTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN

Foto

: Sca

npix

4 PersPektiv NR. 02.2011

Leder

Å beskytte seg selvn Da FNs sikkerhetsråd 17. mars vedtok resolusjon 1973 gikk det ikke mange da-gene før norske jagerfly var på vingene for «å beskytte sivile liv» i Libya. Mellom 19. mars og 26. mai ble, ifølge libyske myn-digheter, mer enn 700 sivile drept og flere enn 4 000 såret som følge av NATOs luft-angrep. Hvor mange sivile liv NATOs bom-ber har spart er vanskelig å fastslå.

Det vi kan fastslå er at borgerkrigen og NATOs krigføring har resultert i nærmere én million flyktninger og tusener av in-ternt fordrevne. De aller fleste er blitt tatt imot av Libyas fattige naboland.

En stor gruppe av de som har forlatt Libya er mennesker som har flyktet fra krig og forfølgelse i land som Somalia, Er-itrea og Sudan. Før opprøret i Libya had-de Gaddafi og EU inngått avtaler som? sørget for at disse flyktningene ikke fikk muligheten til å søke beskyttelse i Euro-pa. Mange havnet i Gaddafis internerings-leirer og fengsler. På denne måten sikret Gaddafi gode handelsavtaler i bytte mot å stoppe asylsøkere og migranter til Eu-ropa. EUs eget grensepoliti – FRONTEX har satt en effektiv stopper for asylsøkere og bidro i fjor til å halvere antallet asylsø-kere til Italia. I Sør-Europa var nedgan-gen på 33 prosent, i Norge var nedgangen på 42 prosent og for hele Europa var det i fjor seks prosent færre asylsøkere. Før krigen i Libya var antallet asylsøkere til Europa det laveste på 20 år.

n Desperate flyktninger forsøker nå i tu-sentall å ta seg over havet fra Libya og Tu-nisia til Italia og Malta. Kyniske mennes-kesmuglere og skrøpelige farkoster har ført til en rekke forlis. Hittil i år har mer enn 1 500 flyktninger omkommet på ha-vet. Én av ti som forsøker setter livet til. Europas reaksjon på flyktningkrisen har vært å beskytte seg selv.

Den første bølgen som ankom den ita-

lienske øya Lampedusa i kjølvannet av «Den arabiske våren», var hovedsaklig tunisiske migranter. De søkte bedre livs-vilkår, etter regimeskiftet i januar. Situa-sjonen er imidlertid en annen for mange av dem som ankommer fra Libya. - Alle har et umiddelbart beskyttelsesbehov. De er på flukt fra en krig i full utfoldelse, som generalsekretær Bjarte Vandvik i Det europeiske rådet for flyktninger i eksil (ECRE) uttrykker det.

n Hadde de samme europeiske landene som nå bomber i Libya vist like stor vilje og evne til å beskytte flyktninger ville tro-lig antallet omkomne på havet vært langt lavere. Generalsekretær Ann-Margrit Austenå i Norsk organisasjon for asylsø-kere (NOAS) treffer hodet på spikeren, når hun peker på at det er et paradoks at EU og NATO deltar i en såkalt humanitær krigføring for å spare sivile, samtidig som de samme landene ikke stiller opp med tilstrekkelig humanitær bistand til dem som nå flykter.

Det er også riktig å hevde at vi burde ha forberedt oss grundigere på å ta imot flyktninger og lagt opp til en mer hen-siktsmessig byrdefordeling mellom flere/de europeiske landene? For mens euro-peiske politikere kappes om å beskrive situasjonen som en krise, er faktum at Europa kun bærer en brøkdel av flykt-ningbyrden.

n Det er prisverdig at Norge har bidratt med 80 millioner kroner til Egypt og Tu-nisia, og bidrar til driften av UNHCRs kon-torer i regionen. Norge har også sagt ja til å ta imot 340 flyktninger. Spørsmålet er om ikke Norge burde tatt imot langt flere og gått foran som et godt eksempel i et Europa som gjør mer for å beskytte seg selv enn de sivile som flykter fra krigførin-gen i Libya.

Perspektiv er et utenriks-magasin fra Flykninghjelpen,som ble stiftet i 1946 og er i dag Norges største humanitæ-re organisasjon med 2600 ansatte i over 20 land.

UtgiverFlyktninghjelpenPostboks 6758 St. Olavs Plass0130 Oslowww.flyktninghjelpen.no

Ansvarlig redaktørErik Giercksky

RedaktørRoald Hø[email protected]

ProduksjonssjefErik Tresse

RedaksjonEirik ChristophersenRichard SkrettebergOlaf Gunnar AlterenHarriet RuddKaja HaldorsenRolf A. VestvikLinda Jeanette GresslienGunhild Forselv

Distribusjonsansvarlig:[email protected]

AnnonsesalgLinda Jeanette GresslienTlf. 930 63 284

DesignTeft Design as

TrykkGamlebyen Grafiske

Opplag20 000

Forsidefoto: iStock

For spørsmål om Flyktning-hjelpens arbeid, kontakt kommunikasjonssjef Rolf A. Vestvik [email protected]

Perspektiv er trykket på G-Print, som står på listen over miljømerket papir og er EMAS-godkjent. Det benyttes natur-gass i produksjonen, og oppla-gene fraktes i container på tog.Trykkeriet er Svanemerket.

Perspektiv kommer ut med fire numre i året, og er et rendyrket utenriksmagasin. Magasinet er i løssalg i Narvesen over hele landet. Nå har du sjansen til å få det rett hjem i postkassen for kun 299,- i året.

abonner på

Send en e-post [email protected]

299,- I åreT

KUn

Flyktninghjelpen har over 2600 egne ansatte i nær 20 land, i noen av verdens verste konfliktområder. Dette betyr også at vi er i en unik posisjon til å fortelle om hva som skjer i verden. Gjennom Perspektiv forsøker vi å belyse både den politiske og menneskelige sammenhengen vårt arbeid er en del av.

ISSN 1891-2230 PROFILEN

Åsne Seierstad– Historien skrives nå

AKTUELT

Sri Lankamellom tiger og løve

TEMA

Narkotika som drivkraft i krigog konfl ikt

ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 01/2009 KR. 79,-

HOPE?Generalsekretær Ban Ki-moon ville reformere FN. – Men det nye led-erskapet har ikke innfridd de store forventningene, sier Raymond Johansen.– FN TRENGER EN OBAMA

ISSN 1891-2230 Profilen

ThorvaldStoltenberg – fredskrigeren

fotorePortasje

Hellas – et tøft møte med Europa

land

Nord-Korea – mer ennraketter

Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 02/2009 kr. 79,-

Krigen mot talibanKrigen i afghanistan har satt siKKerheten i PaKistan På sPill. nå traPPes KonfliKten oPP.

3PERSPEKTIV NR. 03.2009 3PERSPEKTIVNR. 03.2009

ET UTENRIKSMAGASIN FRA FLYKTNINGHJELPEN 03/2009 KR. 79

VEIEN MOT

FREDISSN 1891-2230 PROFILEN

Johan Galtung– fredsrabulisti 50 år

FOTOREPORTASJEN

Øst-Timor– muligheter og håp

NYHET

Oljefondetkritiseresi Vest-Sahara

ILLU

STRA

SJON

: Aril

d S

æth

er

Vi vil gjøre en forskjellSom bedrift er vi opptatt av samfunnsansvar. Med 135 000 medarbeidere i 140 land kan vi bidra gjennom kvalifisert frivillig innsats som koordineres globalt og samtidig dra nytte av lokale forhold og kultur.

Samfunnsansvar er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling av vår virksomhet. Som bedrift kan vi bare vokse når økonomien og samfunnet er solid. Derfor må vi stadig finne måter å koble det vi gjør bra opp mot hva samfunnet trenger.

På denne måten vil vi hjelpe mennesker vi ansetter, bedrifter vi leverer tjenester til og samfunnet vi opererer i til å oppnå sitt fulle potensial — både på kort og lang sikt.

Ernst & Young er en ledende global aktør innen revisjon, skatt og avgift, transaksjoner og rådgivning. Våre 135 000 ansatte verden over — 1 500 i Norge — har et sterkt fellesskap bygget på felles verdier og et kontinuerlig fokus på kvalitet. Vi bidrar til at våre medarbeidere, kunder og samfunnet rundt oss realiserer sitt potensial. For mer informasjon, se www.ey.no

Et utEnriksmagasin fra flyktninghjElpEn 04/2009 kr. 79

ISSN 1891-2230

Illu

stra

sjon

: Tor

finn

Sol

brek

ke, T

eft D

esig

n as

Dette er konfliktene verdens ledere vil stri med de neste årene.

NORGES SKYGGESIDE


ISSN 1891-2230 PROFILEN

Afghanistans ansikt i Norge

AKTUELT

Skjebneår for Irak

KLIMA

Hva skjer etterKøbenhavn?

Norge liker å framstå som enfredsnasjon og best på bistand. Nå kaster våpenindustri, olje-eksport og uetisk handel mørke skygger, og vårt gode selvbilde er i ferd med å rakne.


ISSN 1891-2230 NEDRUSTING

Avtale mellom USA og Russland

PROFILEN

Avhopperen fra Iran

SØR-AFRIKA

VM i fotball og flyktninger

BOOM!AFRIKAS ØKONOMISKEEt kontinent

preget av fattig

dom og krig er

i ferd med å

reise seg.

7 090023 291007

0 2


ISSN 1891-2230

7 090023 291007

0 2RETURUKE 48

7 090023 291007

0 2

ISSN 1891-2230

COLOMBIA

Indianere fordrives

PAKISTAN

De usynlige kvinnene

MIDTØSTEN

Bulldosere mot palestinske bønder

NØDHJELPI VERDENS FARLIGSTE LAND Mens norske soldater med skuddsikre vester og skarpladde våpen bygger skoler i land som Afghanistan, er norske hjelpearbeidere kun beskyttet av sin egen nøytralitet.



7 090023 291007

0 4

ISSN 1891-2230

DET NYE KINAKina er i ferd med å bli en økonomisk og politisk stormakt og utfordrer nå resten av verden.

THORBJØRN JAGLAND

Aviser kritikken mot Nobelkomiteen

KAI EIDE

Avslører aktørene i spillet om Afghanistan

SIVERT HØYEM

Om livet, engasje-mentet og sangen

GULLBESTE OPPSLAG

PIN-PRISEN 2010

BESTE OPPSLAG

PIN-PRISEN 2010

GULLBESTE COVER

PIN-PRISEN 2010

DET NYE KINA

ILLU

STRA

SJON

: Tef

t Des

ign

as (B

ilder

fra

Sca

npix

og

Felix

Fea

ture

s)

PROFILEN

Presidentkandidaten Eva Joly

REPORTASJEN

«Vi skyter for å drepe»

NANSEN 150 ÅR

Var også en humanitærkonge



ISSN 1891-2230

Velutdannet ungdom i den arabiske verden nekter å la seg kue av udemokratiske regimer. Flere diktaturer står for fall.

MIDT- ØSTENS NYE ANSIKT


ANN-MAGRIT AUSTENÅ er generalsekretær i NOASKronikk

Et snaut halvår seinere ruller en demo-kratibølge over diktaturstatene i Nord-Afrika og Midtøsten og mellom 500 og 1000 flyktninger strømmer daglig til Ita-lia. Mens sentrale EU-land deltar i bom-bingen av Gaddafis Libya, undergraves en felles europeisk flyktningforvaltning og prinsippet om fri ferdsel i Europa.

Mer enn 30 000 mennesker har flyktet fra opprør og krigshandlinger i Tunisia og Libya til den italienske øya Lampe-dusa. I starten kom det mange nordafri-kanere fra Tunisia. I dag kommer de fleste sjøveien fra kysten av Libya. Mange av dem kommer opprinnelig fra Afrikas horn eller vestafrikanske land sør for Sa-hara. Flyktningene legger ut på svært ri-sikofylte overfarter i overfylte småbåter. Over 500 ombord i en og samme båt har det vært rapportert om. Langt fra alle når målet. FNs høykommissær for flykt-ninger, UNHCR, rapporterer at minst 1500 har omkommet ved drukning. I til-legg kommer rapporter om nigerianske menneskesmuglere som ofrer flyktninger for å blidgjøre havguder. En ung ghane-ser fortalte ved ankomst til Lampedusa 1. mai at hans bror var blant en håndfull flyktninger som ble lempet over bord for å sikre en trygg overfart.

KRITIKKVERDIG MOTTAKAllerede for mange uker siden ble situasjo-nen ved de italienske mottakssentrene på Lampedusa karakterisert som uholdbare. Flere internasjonale humanitære organi-sasjoner har slått alarm om kritikkverdige sanitære forhold og manglende sikkerhet for flyktningene på den italienske øya. I

slutten av mars kom statsminister Silvio Berlusconi på rask visitt og lovet at de da drøyt 6 000 immigrantene skulle være evakuert fra øya innen 60 timer. Den ope-rasjonen gikk ikke som Berlusconi lovet.

En uke seinere inngikk den italienske innenriksminister Roberto Maroni en avtale med Tunisia om vilkårlig retur av inntil 60 migranter per dag. Til gjengjeld fikk Tunisias overgangsregjering over-levert fire kystvaktbåter fra Italia. Men Lampedusa ligger bare 113 km fra den tu-nisiske kysten. Gjennomsnittlig kommer 700 flyktninger daglig til øya. En returav-tale som sikrer Italia rett til å returnere under ti prosent av denne strømmen, er langt unna Maronis lovede «tetting av kranen». Den italiensk-tunisiske avtalen er i strid med Schengenavtalens krav om at migranter skal informeres om innhol-det i utvisningsvedtaket før tvangsretur. Den forenklede utvisningsprosedyren undergraver i tillegg migranters rett til å påklage administrative beslutninger og retten til å søke politisk asyl.

GJENINNFØRER GRENSEKONTROLLItalienerne krevde innsats fra EU-fel-lesskapet i å håndtere flyktningstrøm-men. Løfter ble gitt, men lite har skjedd for å bidra til å avhjelpe den humanitæ-re nødssituasjonen i Middelhavet. Italia har svart med å utstede midlertidig visa til flere tusen migranter. Dermed fikk de rett til å bevege seg fritt innenfor de 25 Schengenstatene i Europa. President Ni-colas Sarkozy ble rasende over den itali-enske frekkheten med å utstyre tusener av fransktalende nordafrikanere med

nødvendige reisedokumenter til å ta seg videre til Frankrike. Statsminister Berlus-coni lykkes dermed i å få en sterk alliert i et fransk-italiensk initiativ for å fremme midlertidig gjeninnføring av grensekon-troll mellom medlemmer av Schengen-samarbeidet – «i særlige tilfeller».

NORDISK REAKSJONDen sveitsiske justisminister Simonetta Sommaruga så mørkt på at flyktningene fra Nord-Afrika skulle trekke nordover i Italia og inn i Sveits. Hun dro raskt til Brussel for å diskutere mulige justerin-ger i avtalen om passfri grensepassering i Europa. Lenger nord så leder av Dansk Folkeparti, Pia Kjærsgaard, en gylden mu-lighet komme seilende forbi pågående danske folketingsforhandlinger om regje-ringens foreslåtte pensjonsreform. Den Venstre-konservative regjeringen skulle få sin reform. Betalingen var å gjeninnføre dansk grensekontroll. Behovet for å gjen-innføre regelmessige grensekontroller ble begrunnet med veksten i organisert inn-bruddskriminalitet fra Øst-Europa og be-hov for å bekjempe smugling av våpen og narkotika. Men det er ingen tvil om at det passer Dansk Folkeparti svært godt å gjen-innføre hyppig grensekontroll i det EU-statene står overfor vanskelige, men helt nødvendige forhandlinger om fordeling av ansvar for de mange tusen flyktningene som strømmer til Europa fra diktaturer, fattigdom, krig og konflikt i Afrika.

Og hva gjør Norge mens dramaet utfol-der seg rundt Middelhavet? Bidrar med vårt: Bomber Libya og returnerer asylsø-kere til Italia. n

Grønnsakshandleren som kan sprenge Schengen

Den tunisiske grønnsakshandler Mohamed Bouazizi ante ikke hva han satte i gang, da han i fortvilelse tente på seg selv.



Brennpunkt 1

1

3

3

2

2

4

4

Foto

: Sca

npix

Foto

: Sca

npix

SUDAN

Grensestrid Over 100 mennesker er drept og flere tusen fordrevet etter at regjerings-styrker fra nord 21. mai tok kontroll over byen Abyei. Byen er regionho-vedstad i den omstridte provinsen med samme navn. Hvem som skal ha suvereniteten over Abyei etter at Sør-Sudan blir eget selvstendig land 9. juli er ennå ikke avklart. Den oljerike provinsen er befolket med arabiske nomader som er lojale overfor regi-met i hovedstaden Khartoum og et flertall av bønder som har tette kultu-relle og etniske bånd til den afrikan-ske befolkningen i Sør-Sudan.

Regjeringen i Khartoum har avvist alle krav fra både FN og USA om å trekke styrkene sine ut av Abyei. FN har hatt fredsbevarende styrker i Su-dan siden 2005 for å overvåke at par-tene overholder fredsavtalen.

SyriA

OpprørDet har vært pågående de-monstrasjoner mot det Syriske regimet siden 15.mars. Det kommer stadig rapporter om at sikkerhetsstyrker skyter og dreper demonstranter. Ved inngangen til juni var rundt 1100 mennesker drept og om-kring 10 000 arrestert, ifølge menneskerettighetsgruppene. Det har også kommet rappor-ter om at sikkerhetsstyrkene fengsler og torturer barn, og at barn har dødd i varetekt.I april opphevet Presiden-ten Bashar al-Assad den 47 år gamle unntaksloven, og i slut-ten av mai lovet han et gene-relt amnesti for ulovlig politisk aktivitet og enkelte politiske reformer. Det er uklart om am-nestiet vil omfatte personer som har tatt del i protestene, og opposisjonen mener refor-mene kun er kosmetiske.

sudan: kampen om Abyei syria: sikkerhetsstyrker skyter demonstranter Libya: forlenget krig Jemen: nær borgerkrig


Foto

: Sca

npix

Foto

: Sca

npix

JemeN

nær BOrGerkriGDet har vært pågående protester i Jemen siden januar. Gulfstatene har fremforhandlet flere av-taler om president Ali Abdullah Saleh avgang, men hver gang har presidenten trukket seg fra avtalen. I slutten av mai brøt det ut kamper mel-lom sikkerhetstyrker lojale mot presidenten og en sentral stammeleder. Under et angrep mot presidentpalasset ble Saleh ble alvorlig skadet. Saleh befinner seg nå i Saudia-Arabia for me-disinsk behandling. Det er usikkert om han vil vende tilbake til Jemen og visepresidenten fun-ger som president.

LibyA

FOrLenGer kriGen Den 1.juni annonserte NATOs gene-ralsekretær at alliansen har blitt enig om å forlenge militærkampanjen mot Libya ut september. Ifølge FN-mandatet skal de militære operasjo-nene kun sikre sivile, men Frankrike, Storbritannia og USA har sagt at de jobber for et regimeskifte i landet. Til tross for nesten tre måneder med NATO-bombing har den væpnede opposisjonen i landet ikke klart å få til et militært gjennombrudd. En rekke prominente medlemmer av re-gimet har hoppet av, og flere av Gad-dafis nære familiemedlemmer har omkommet under angrepene. Heller ikke dette har så langt svekket Gad-dafis kampvilje.

Den afrikanske union (AU), som tidligere støttet NATO-angrepene har krevd en øyeblikkelig våpenhvile, fordi de mener FN-mandatet for ope-rasjonen er overskredet.

99 1724 881 7 727 9 6025 069 8 645

FN-StyrKer VAr iNVoLVert i FreDSbeVAreNDe oPPDrAG i 2010.

Antallet FN-styrker økte med 2,4 prosent sammenlignet med 2009.

KiLDe: GlobAl PeAce oPeRAtioNS, UN (Unama)

2,4%økning i antalle

utplasserte styrker i 2010.

NIGERIAINDIA

EGYPT

BANGLADESHPAKISTAN

topp 5 bidragsytere til fns fredsbevarende styrker:


■ Intervjuet Thomas Hammarberg

Thomas Hammarberg, kommissær for menneskerettigheter i Europarådet, tar i sin nye bok et oppgjør med Europas selvgodhet. Han hevder dagens flyktning-politikk skader europeiske lands troverdighet i internasjonale fora.

Europa taper troverdighet i menneskerettsspørsmålTeksT: Birgit Vartdal

– Regjeringsrepresentanter fra andre land, som ser hvordan vi behandler desperate personer som prøver å komme seg til Euro-pa, vil i framtida sette spørsmålstegn ved vår moralske troverdighet når vi skal diskutere menneskerettsspørsmål i FN, sier Hammar-berg.

Svensken, som har brukt hele sin karri-ere til å fremme menneskerettighetene, er ikke imponert over hvordan Europa har ta-klet strømmen av flyktninger etter det ara-biske opprøret de siste månedene. Men den uredde vaktbikkjas kritikk blir ikke alltid like godt mottatt. Danmarks integrerings- og utviklingsminister, Søren Pind, svarte nylig med å kalle ham en idiot det ikke er verdt å kaste bort tiden på.

– Det var en interessant reaksjon på min kritikk av den europeiske flyktningpolitik-ken som jeg mener er i ferd med å kollapse, noe han tydeligvis var uenig i, kommente-rer Hammarberg tørt.

FremmedFrykTFor å illustrere sitt poeng, sammenligner han de ulike reaksjonene til Tunisia og EU. Mens Tunisia, til tross for landets egne van-skeligheter etter Sjasminrevolusjonen i ja-nuar, har tatt i mot en kvart million fra Lib-ya og fortsetter og ta i mot flyktninger, har man i EU, som har tatt imot rundt 30 000 flyktninger, begynt å diskutere gjeninnfør-sel av grensekontroller i Schengen-området.

– En panikkreaksjon, sier Hammarberg om dette og legger til:

– Vi vet også at flere båter har sunket i Mid-delhavet. I følge FNs høykommissær for flykt-ninger, har mer enn tusen mennesker om-kommet på havet denne våren. Likevel er det ingen empati å spore. Nesten ingen ledende politikere har tatt opp saken. Vi har fått en veldig trist situasjon i Europa der grunnleg-

gende verdier og prinsipper ikke lenger blir sett på som viktige, sier menneskerettighets-kommissæren.

Hammarberg mener at mangelen på reak-sjoner på disse tragediene er et symptom på et voksende problem: fremmedfrykt, isla-mofobi, antisemittisme, homofobi og andre fobier mot folk som blir sett på som anner-ledes av majoriteten.

selvgodheTI første kapittel i boken sin, som han har gitt tittelen: «Human rights in Europe: No grounds for complacency» (Menneskerettig-heter i Europa: Ingen grunn til selvgodhet), tar han for seg spredningen av fremmedfrykt og reflekterer rundt konsekvensene av at sta-dig flere partier fra ytterste høyre fløy sikrer seg representanter i nasjonalforsamlingene.

– Det som virkelig bekymrer meg, er at de etablerte politiske partiene, i stedet for å forsvare menneskerettighetene, stjeler si-tater fra ekstremistene av frykt for å bli ut-konkurrert av dem. Dette legitimerer deres eksistens, mener Hammarberg.

Tittelen på boken hans antyder hva han mener om menneskerettssituasjonen i da-gens Europa.

– Folk føler at problemene her er løst, men det stemmer ikke, forklarer han. I følge Hammarberg, er det beskrivende for denne holdningen at de fleste europeiske land velger å plassere sin ekspertise på men-neskerettigheter i utenriksdepartementet. Utgangspunktet er at menneskerettighets-brudd er noe som skjer i andre land, ikke i deres eget. Han vier boken sin til flere kon-krete eksempler på brudd på menneskeret-tighetene i Europa.

– Det er nok å ta tak i. Diskrimineringen av Roma-befolkningen for eksempel. Vi har fremdeles problemer når det kommer til

ThomAs hAmmArBerg 2011: Aktuell med boka «Hu-man rights in Europe: No grounds for complacency».

2006 - : Europarådets men-neskerettskommissær, som er en uavhengig og nøytral ikke-rettslig institusjon etablert i 1999, for å fremme bevissthet og respekt for menneskerettig-hetene i de 47 medlemslande-ne. Før han ble utnevnt, hadde han allerede arbeidet i flere år for å avdekke og hindre brudd på menneskerettighetene både i Europa og ellers i verden.

2002 – 2005: Generalsekretær i Palmesen-teret

1994 – 2002: Menneskerettsambassadør for den svenske regjeringen

1986 – 1992: Generalsekretær for Redd Barna i Sverige

1980 – 1986: Generalsekretær for Amnesty International i London


■ ■ Vi har fått en vel-dig trist situasjon i Eu-ropa der grunnleggende verdier og prinsipper ikke lenger blir sett på som viktige.

kvinner og barns rettigheter, og i tillegg er rettssystemet i de tidligere kommunis-tiske landene ennå sterkt preget av kor-rupsjon, sier han.

UTålmodig opTimisTMenneskerettighetskommissæren sier at hans reiser i Europarådets 47 medlems-land har gjort ham svært utålmodig, men ikke pessimistisk.

– Jeg er optimistisk av natur og det fin-nes mange eksempler på framgang også, hevder han.

– De ulike interesseorganisasjonene blir mer og mer profesjonelle i arbeidet sitt og klarer å mobilisere folk, ikke minst i de landene der menneskerettighetspro-blemene er mest akutte. Et annet positivt tegn er at alle europeiske land i dag har en ordning med ombudsmenn som jeg tror vil beskytte menneskerettighetene bedre i framtida. Når det gjelder barns rettigheter, har vi også sett store frem-skritt, mye takket være FNs Barnekon-

vensjon. Omtrent halvparten av landene har vedtatt lover som gjør kroppslig av-straffelse av barn forbudt, forteller han.

sAmArBeidNår han blir spurt om hvordan Europa kan forbedre sitt menneskerettighetsar-beid, har Hammarberg mange forslag. Økt samarbeid mellom EU, FN og Europa-rådet er ett.

– Av og til overlapper vi hverandre i ste-det for å koordinere våre ressurser. Det har

også hendt at EU har unnlatt å vise til Euro-parådets konvensjoner når disse er mer re-levante enn EU-direktivene, sier han. Som eksempel nevner han diskusjonene om-kring Ungarns kontroversielle medielov, hvor Hammarberg mener at Europarådet ble satt på sidelinjen av EU på en måte som fikk negative følger for ytringsfriheten.

– I stedet for å gi uttrykk for at de ikke hadde så store innvendinger mot loven, burde Europakommisjonen tatt ombord Europarådet som kunne gitt den en skik-kelig gjennomgang, hevder han.

– Mye er opp til politikerne, mener Thomas Hammarberg.

– Politikerne bør gi menneskerettighe-tene høyere prioritet i sitt arbeid. Dette krever mer enn fine ord. Fremfor alt kre-ver det planer for systematisk overvåking av menneskerettighetsbrudd. Og da bør de ikke, slik de gjør i enkelte land, tillate nedskjæringer i pengestøtten til ombuds-menn eller andre overvåkingsorganer, sier han. ■

hellAs: Thomas Hammarberg møter den greske innenriksministeren Prokopis Pavlopoulos i Athen. Foto: Sandro Weltin/Europarådet.


Én av ti som flykter sjø veien

fra libya til europa dør i forsøket.


europas reaksjon på flyktningkrisen

er å beskytte seg selv.

TeksT: Marianne Alfsen/Felix Media

Photo: Getty Images


■ DøDsferDen

– Folk døde hver dag, av dehydrering, sol-stikk, sult. En etiopisk kvinne døde før sitt to år gamle barn. Gutten gråt hele tiden, mens han lette etter moren sin. Han døde tre dager senere, fortelleren en ung etio-pier til FNs høykommissær for flyktnin-ger (UNHCR). Han var én av 72 mennes-ker ombord på en båt som drev hjelpeløst rundt i Middelhavet i 14 dager – selv om den angivelig ble sett av et NATO-skip. De hadde raskt gått tomme for drikkevann og mat. Folk spiste tannpasta, drakk salt-vann og sin egen urin i desperasjon. De verste enkelthendelsene så langt skjedde 6. april, da minst 220 flyktninger fra So-malia, Eritrea og Elfenbenskysten mistet livet. Og 1. juni da en båt med flyktninger kantret utenfor kysten av Tunisia. 250 druknet.

Enkle, hvite trekors på kirkegården på Lampedusa, pyntet med vårens blomster, markerer det siste hvilested for noen av dem som har mistet livet i flere titalls re-gistrerte forlis siden Libya-krisen tok til

11. februar. De fleste korsene bærer ingen navn. De døde hadde ingen papirer på seg da de skyllet i land på den italienske øya, som ligger nærmere Afrika enn Europa. På stranden ligger også en haug kasserte båter. De 5 000 fastboende kaller områ-det der de ligger for «båtkirkegården».

en asylpoliTisk hengemyrI slutten av mai hadde over 14 500 men-nesker flyktet sjøveien fra Libya til Euro-pa. Et fåtall hadde Malta som mål. Over 12 000 hadde ankom-met Lampedusa.

De landet midt i en europeisk asyl-politisk hengemyr, der det er liten in-teresse for å ta imot de som kommer.

– Debatten spo-ret tidlig av, sier generalsekretær Bjarte Vandvik i

Det europeiske rådet for flyktninger i ek-sil (ECRE).

Den første bølgen som ankom Lampe-dusa i kjølvannet av «Den arabiske vå-ren», var nemlig tunisiske migranter. De søkte bedre livsvilkår, etter at regimeskif-tet i januar kastet Tunisia ut i politisk og økonomisk uro. Blant dem har få et be-skyttelsesbehov i tråd med FNs flyktning-konvensjonen.

Situasjonen er imidlertid en annen for mange av dem som ankommer fra Libya. Alle har et umiddelbart beskyttel-sesbehov – de er på flukt fra en krig i full utfoldelse. Brorparten er dessuten tred-jelandsborgere – fra konfliktherjede afri-kanske land sør for Sahara – som hadde strandet i Libya da opprøret startet.

Før opprøret hadde UNHCR registrert over 8 000 flyktninger og 3 000 asylsø-kere i Libya. UNHCR kjenner også til ti-tusener av andre med et mulig beskyttel-sesbehov, fra konfliktherjede land som Eritrea, Irak, Pakistan, Somalia, Sudan og

BjarTe VandVik ECRE

- Flyktningene er oFre i et kynisk spill

Bording: Den italienske kystvakten gjør seg klar til å borde en båt med 1 271 flyktninger som ankommer øya Lampedusa i mai. Foto. UNHCR / F. Noy.

UTslÅTT: En nigeriansk mann sitter utslått på sengen i et transittmottak på den italienske øya Lampedusa. Kona er nettopp kjørt i ambulansen til sykehuset for å føde. Foto: UNHCR / F. Noy.

reddeT: En mor og hennes barn ble i mai reddet da båten de var på flukt i sank i Middelhavet. Foto: UNHCR / F. Noy.


Jemen. Organisasjonen forteller at blant dem som har omkommet på havet, er flyktninger som før krisen var klarert for gjenbosetting i andre land.

kynisk spillMen alle de totalt 30 000 som har ankom-met Lampedusa siden årsskiftet, blir like-vel klumpet sammen i båsen «migranter» i den europeiske diskursen. Mistenkelig-gjort og stemplet som et problem – for oss.

– Flyktninger fra land som Eritrea og Somalia, samt Libya, som virkelig kunne trenge beskyttelse, er blitt ofre for et ky-nisk spill – der fokus først og fremst har vært på å beskytte Europa, ikke ofrene for konflikten, mener Bjarte Vandvik.

Han karakteriserer Europas holdning som «falsk».

– På den ene siden har Europa applau-dert folkets frigjøringskamp i Nord-Afri-ka. På den andre siden har vi fortet oss å gjøre alt i vår makt for å gardere oss mot det uunngåelige resultatet av revolusjon

og krig, nemlig midlertidig kaos, borger-krig – og flukt, påpeker Vandvik.

Italias statsminister Silvio Berlusconi advarte på vårparten mot en «mennes-kelig tsunami» som ville treffe kysten av Europa, og Europarådet ba i mars Schen-genlandenes felles grensekontrollbyrå, Frontex, om å intensivere sine kontroller.

– Tull, vi blir ikke oversvømt, er Vand-viks umiddelbare kommentar på Berlus-conis vurdering av situasjonen og krise-maksimeringen i EU.

For mens europeiske politikere kappes om å utstede de mørkeste tsunamivars-lene, er faktum at Europa bare bærer en brøkdel av flyktningbyrden.

Per 23. mai hadde over 850 000 men-nesker flyktet fra Libya til naboland, i føl-ge FNs kontor for koordinering av huma-nitær hjelp (OCHA) – nesten 430 000 av dem bare til Tunisia. Bare i overkant av 14 500 har tatt sjøveien til Malta og Italia.

Vandvik mener Europas uttalte uvilje mot å ta imot mennesker på flukt, har

bidratt til dramaet som nå utspiller seg i overfylte båter i Middelhavet.

– Det paradoksale er at dette er histo-rien om et varslet mord. Vi kunne ha for-beredt oss på å ta imot flyktninger på en så regulær måte som mulig. Diskutert på forhånd hvordan vi skulle dele byrden og ansvaret mellom de europeiske landene, for å unngå at folk tar sjøveien og ofrer sine liv.

keBraBs dødsreise – Jeg har fortsatt et håp om at broren min er i live, at han kan komme hit, sier «Elsa» (31) stille. Hun er flyktning fra Eritrea og har bodd i Norge siden 2009. Vi møter henne i den knøttlille sokkelleiligheten der hun bor sammen med sine to barn, i landlige omgivelser utenfor Stavanger. Hun tør ikke stå fram med sitt virkelige navn på grunn av faren for represalier mot familien i hjemlandet. I vinduet står fortsatt et norsk flagg i en vase og vitner om at det nettopp har vært 17. mai. Rundt

LibyaaLGERi 19 632

Tunisia 453 159iTaLia 13 110maLTa 1454

EGyPT 312 133

sudan 2 800

chad 28 774

niGER 69 861

FlykTningsTrømmene Fra liBya

reddeT: En mor og hennes barn ble i mai reddet da båten de var på flukt i sank i Middelhavet. Foto: UNHCR / F. Noy. FlykTninger Fra liBya: Tallene viser at kun en svært liten del av flyktningene ankommer Europa. Kilde: IOM.


■ DøDsferDen

oss svinser Elsas fire år gamle datter i rosa kjole, klar for fødselsdagsselskap hos en norsk venninne på boligfeltet.

Elsa ser opp. Munnen smiler til oss, men ikke øynene. Så vender hun blik-ket ned mot papiret i hendene igjen, der hun sirlig har notert ned alt hun har klart å finne ut om hendelsesforløpet en dag i mars 2011. Dagen da hennes 21 år gamle bror Kebrab gikk ombord i en rusten holk i Tajura på kysten av Libya. Siden har in-gen hørt fra ham eller båten. Sannsynlig-vis har den forlist, blitt slukt rått av havet. Ombord var 335 mennesker – ti av dem skal ha vært fra Etiopia, resten fra Eritrea.

– Jeg pratet med ham på telefonen siste gang 11. mars. Han har overlevd interne-ring og mishandling i Libya. Nå var han redd for å dø der, på grunn av revolusjo-nen, forteller Elsa.

Broren ba om råd. Han kunne forsøke å flykte til nabolandet Tunisia, som så mange andre – i håp om å bli valgt ut som kvoteflyktning av FN, og få komme til Eu-ropa. Kanskje til søsteren i Norge? Men han var redd for å bli sendt tilbake til Eri-trea. Til et land han hadde flyktet fra, for å unnslippe den notoriske, evigvarende verneplikten i landet. Som straffer dem som forsøker å forlate landet hardt.

eUropeisk moTVilje– Elsas bror hadde ingen grunn til å tro at han skulle få komme til Europa der-som han flyktet til Tunisia, mener Bjarte Vandvik.

Nåløyet for gjenbosetting av tredje-landsborgere som ikke kan returneres til sine hjemland, er nemlig syltynt. Eu-ropeiske land har så langt bare forplik-tet seg til å ta imot noe få hundre av dem. Norge har per ut-gangen av mai sagt ja til å ta imot 340.

– Rent symbolske tall, som viser at det ikke er beskyt-telse av enkeltper-soners rettigheter og humanitære be-hov som står øverst på dagsordenen i Europa, mener Ann-Margrit Auste-nå generalsekretær i Norsk organisa-sjon for asylsøkere (NOAS).

– Det er ingen

flyktningkrise i Europa. Det er en politisk krise. Politikerne har bidratt til å skape et inntrykk av at det ikke er legitimt å søke asyl, fortsetter hun.

Både Austenå og Vandvik påpeker at for 15 år siden var holdningen en helt an-nen. Da krigen på Balkan raste, absorber-te Europa en halv million flyktninger.

Også FNs høykommissær for flyktnin-ger, António Guterres, er kritisk til Eu-ropas reaksjon. I en kronikk i New York Times sammenligner han det som skjer i Nord-Afrika med «Nellikrevolusjonen» i sitt hjemland Portugal på 1970-tallet og Berlinmurens fall.

– Men denne gangen har Europas re-spons vært uvillig og mager. Debatten har for det meste ikke dreid seg om hvordan å støtte demokratiet, men hvordan å holde ute dem som risikerer livet ved å krysse Middelhavet i båt, skriver han.

– I dag er det ikke lenger noen politisk appetitt i Europa for å beskytte flyktnin-ger, supplerer Vandvik.

Han beskriver en situasjon der ingen europeiske politikere tør å stå opp for flyktningenes rettigheter – i frykt for å bli upopulære blant sine velgere. Selv ikke når krisen er så akutt som nå.

– Europeisk flyktningpolitikk er blitt et «kappløp mot bunnen», der hovedmålet ikke er å hjelpe, men å stenge ute, sier han.

Derfor er ikke et budskap om solidari-tet og en utstrakt hånd, som sendes over Middelhavet – men «vi vil ikke ha dere». Et tegn på at budskapet er mottatt, at det er lite håp om å bli én av Europas «utvalg-te», er at hundrevis nå risikerer livet ved å returnere fra flyktningleirene i Tunisia til Libya – for å ta seg til Europa på egen-hånd, ifølge UNHCR. Med båt.

TilBake Til sTarTElsas bror Kebrab er blant dem som fryk-tet at han måtte rykke tilbake til start, der-som han reiste til Tunisia for å unnslippe krigen i Libya. At han ville bli returnert til Eritrea. At den tøffe ferden mot en frem-tid i frihet var forgjeves. En ferd som star-tet da han bare var 18 år, og hadde brakt ham over grensen til en flyktningleir i Etiopia, videre gjennom Sudan til Libya, der han ble internert i halvannet år under umenneskelige forhold, før han plutselig ble satt på gaten. Da revolusjonen brøt ut arbeidet han på en kafé i Tripoli.

I mars la Kebrab derfor ut på en farefull og kostbar ferd i menneskesmuglernes båt over Middelhavet.

ann-magriT aUsTenÅ NOAS

- eU og nato deltar i en såkalt hUmani-tær krigFøring For å spare sivile. det er et kjempeparadoks at man ikke samtidig stiller opp med til-strekkelig hUmani-tær bistand til dem som nå Flykter

hÅper: «Elsa» og hennes sønn har en bønn og et håp om at hennes bror ikke er blant de mange som er omkommet på havet i forsøket på å søke nødhavn i Europa. Foto: Jan Inge Haga/Felix Media

Flest eritreere til NorgeDe fleste som søkte asyl i Norge i 2010 er fra Eritrea. I motsetning til mange andre land sør for Sahara, er det ikke krig og konflikt som tvinger mennesker på flukt fra landet. Eritrea er ett av verdens mest lukkede og undertrykkende regimer. En ettpartistat siden staten ble opprettet i 1993, som er blitt stadig mer isolert fra omverdenen. Brudd på menneskerettig-hetene er hverdagen. Det er ingen pres-se-, religions- eller organisasjonsfrihet, og politisk opposisjon blir ikke tolerert. Det er ikke lov å bevege seg verken internt eller over landegrensen uten tillatelse. Utreisevisum innvilges sjelden borgere under 50 år. Myndighetene har en «skyt-for-å-drepe» policy på grensen. I 2009 kalte Human Rights Watch landet for «et stort fengsel».

Ifølge UNHCR flykter gjennomsnittlig 3000 eritreere fra landet hver måned. Mottakerlandene er hovedsakelig Etiopia, Sudan og Djibouti. I 2010 søkte 8.500 eri-treere asyl i 44 industriland, i 2009 var tallet 10 200. I 2010 søkte 1710 om be-skyttelse i Norge. Ifølge UDIs årsrapport, oppga de fleste at de forlot landet for å unnslippe den i praksis utbegrensede verneplikten i landet. I utgangspunktet er verneplikten 12 måneder, men den kan forlenges på ubestemt tid. I praksis tvin-ges mange, kvinner og menn, til å arbei-de for staten i årevis for småpenger.

Mange eritreere i utlandet frykter for sin sikkerhet, på grunn av et utbredt in-formantnettverk. Eritreas ambassader har ansvaret for å innkreve skatt fra eri-treere i eksil. De som ikke betaler, opp-lever at familien i hjemlandet trakasse-res. ■


saVneT: Ingen livstegn fra Kebrab siden mars i år. Foto: Jan Inge Haga/Felix Media


■ DøDsferDen

– Jeg sa at han måtte velge selv. Gjøre det han mente var best i denne situasjo-nen, forteller Elsa, og viser oss bilder av broren, som fortsatt ligger på Facebook-profilen hans.

Den 4. april ringer Elsas mobil. Det er en annen bror, bosatt i Italia. Han skulle ha hørt fra lillebroren nå. Han skulle for lengst ha ankommet Lampedusa. Jungel-telegrafen går på tvers av kontinenter. In-gen slektninger har fått livstegn. Verken de der hjemme eller de i eksil. Elsa og broren i Italia frykter det verste. Lillebror er død.

– Men for tre dager siden hørte vi ryk-ter om at ingenting har skjedd med båten, forteller Elsa.

To av dem som var ombord skal ha kon-taktet familien sin i Eritrea, fra samme

mobiltelefon. Familiene deres spurte hvor de var, men det kunne de ikke svare på. Det er ulogisk. Forvirrende. Hvorfor har ikke broren tatt kontakt? Elsa velger likevel å fatte håp. Igjen.

– Min bror lever, sier hun bestemt. Nagassi (31) nekter også å gi opp håpet.

Da han hørte at en journalist skulle inter-vjue Elsa om den savnede broren, ba han om å få være med. For å fortelle om kusi-nens og bestekameratens skjebne. De var ombord på samme båt som Kebrab.

– De kunne ikke dra tilbake. Jeg hjalp dem med penger til å betale smuglerne for turen, sier Nagasi (31) stille. Han er selv flyktning fra Eritrea. Har selv kjent på kroppen hva det vil si å ta en stor risiko for å komme seg i sikkerhet.

Negasi har fått bekreftet på telefonen

fra smuglerne at kusinen og kameraten var med på den aktuelle båten.

– Jeg vet ikke om de lever eller er døde, men jeg har hørt at det har blitt funnet døde kropper i havet. Norge er medlem av NATO, og NATO har jo satteliter i områ-det. Kanskje de fanget opp noe?

har konTakT med BÅTeneSå langt har alle Negasis og Elsas forsøk på å finne ut hva som har skjedd vært for-gjeves. Én av dem de har vært i kontakt med er den katolske presten Mussie Zerai i Roma. Gjennom organisasjonen Agenzia Habeshia har Zerai, som selv er eritreer, gjennom 15 år bistått flyktninger. Zerai er kjent for å ha gode kontakter – både blant dem som flykter og smuglernettverkene som frakter – og blir ofte oppringt direkte

ForlaTT: To flyktninger fra Libya hviler ut i påvente av hjelp like over grensen til Tunisia. Foto: UNHCR/A. Duclos.

pÅ FlUkT: Ingen var forberedt til å takle de første flyktnings-trømmene til Tunisia i februar. Foto: UNHCR/A. Duclos.

Fn: UNHCR er klar med en av de første hjelpesendingene til Tunisia. Foto: UNHCR/A. Duclos


av desperate båtflyktninger i havsnød. Flere ganger har han bidratt til at båter i havsnød har blitt reddet – etter desperate anrop fra flyktninger i synkende skip som tar inn vann, har mistet motorkraften, gått tomme for mat og vann, eller har fø-dende kvinner og syke barn ombord.

– Disse menneskene ringer meg fra sa-tellitt-telefoner ombord i båtene. De for-teller meg om problemene og ber meg fin-ne noen som kan hjelpe, forteller Zerai.

– Sist jeg var i kontakt med et skip, var for to uker siden. De ringte meg fra båten og fortalte at 200 mennesker var ombord og at de hadde begynt å ta inn vann. Man-ge var syke. De bønnfalt meg om å hjelpe dem. Jeg ringte den italienske kystvakten, som igjen tok kontakt med Malta, fordi båten befant seg nærmere dem. De sa

først nei, men etter to dager rykket de ut. Alle de 200 ble reddet, forteller Zerai.

Vestlige land var raske med å evaku-ere sine egne borgere ut av Libya. Han er svært kritisk til at Europa ikke var føre var også når det gjaldt flyktninger og asylsø-kere fra tredjeland.

– Jeg forsøkte å si fra på forhånd, sier han.

en ny FlykTningpoliTikk?EU arbeider for å få på plass en felles flykt-ningpolitikk innen 2012, for å sikre asylsø-kere likebehandling uansett hvilket land de søker asyl i. Krisen i Nord-Afrika, ankom-stene til Lampedusa og Italias problemer med å oppfylle sine forpliktelser til huma-nitær bistand og utredning av beskyttelses-behov, har fyrt opp under debatten.

For mottakskapasiteten i Italia er sprengt. Humanitære organisasjoner har slått alarm om kritikkverdige forhold i mot-takssentrene både på Lampedusa og fast-landet. Italia ba EU om hjelp. De fikk avslag og ble bedt om å håndtere det selv, med henvisning til Dublin-forordningen i det europeiske grensesamarbeidet (Schengen-samarbeidet). Den sier at en asylsøker bare skal få sin søknad behandlet i ett europeisk land – det første han eller hun ankommer.

Italia svarte med å provosere sine nabo-er, ved å utstede midlertidige visum til flere tusen migranter fra Tunisia – så de kunne bevege seg fritt innenfor statene som deltar i Schengen-samarbeidet. Det skapte storm og krav om midlertidig gjeninnføring av grensekontroll. En av Europas grunnleg-gende samarbeidsavtaler vaklet.

pÅ lag med gaddaFiOberst Muammar Gaddafi tok makten i den ol-jerike, tidligere italienske kolonien i et militær-kupp i 1969. Vesten har siden hatt blandede følelser for den libyske presidenten. I 1988 ble han en internasjonal paria etter sprengnin-gen av et fly over den skotske byen Lockerbie. Etter formelt å ha påtatt seg ansvaret i 2003, ble Gaddafi igjen invitert inn i den diploma-tiske varmen, «hans eksentriske sider tolerert, hans diktatur ignorert» som en kommentator uttrykte det.

EU banket gladelig på døren. De ville ha økonomisk samkvem, samarbeid om antiterror og – ikke minst – Libyas hjelp til å forsegle sin sørlige grense mot blandet strøm av migranter, flyktninger og asylsøkere.

Før opprøret var Libya nemlig en av hoved-innfallsportene til EU – særlig for mennesker fra konfliktherjede afrikanske land sør for Sa-hara. EU hadde lenge lagt press på Libya for å stoppe dem fra å banke på vår dør. Da kan vi nemlig ignorere dem med «god» samvittighet, vel vitende om at vi ikke har forbrutt oss mot våre forpliktelser i FNs Flyktningkonvensjon. Etter folkeretten har ikke stater plikt til å redde personer ut av hjemlandet. Plikten til å ta imot, og dermed oppfyllelse av prinsippet om rett til å søke asyl, gjelder først når personer står på eller er innenfor grensen.

I 2009 inngikk Italia en avtale med sin tidli-gere koloni, Libya. Samarbeidet innebar at skip med migranter i italiensk farvann ble overlatt til libyske myndigheter – uten at deres beskyt-telsesbehov ble utredet. Også EUs offisielle grensekontrollbyrå, Frontex, samarbeidet med Libya om å stoppe strømmen.

Gaddafis regime har verken ratifisert FNs Flyktningkonvensjon eller innført nasjonal asyl-lovgivning.

Foto

: Sca

npix


■ DøDsferDen

– Europa står ovenfor vanskelige, men helt nødvendige forhandlinger om for-deling av ansvar for de mange tusen flyktninger som nå desperat forsøker å komme seg til Europa fra diktaturer, fat-tigdom, krig og konflikt i Afrika, påpeker Ann-Margrit Austenå.

Trenger kreaTiViTeTI mellomtiden må Europa finne en måte å bidra til den akutte situasjonen i Nord-Afrika.

– EU og Nato deltar i en såkalt humanitær krigføring for å spare sivile. Det er et kjem-peparadoks at man ikke samtidig stiller opp med tilstrekkelig humanitær bistand til dem som nå flykter, fortsetter Austenå.

Basert på samtaler med dem som har ankommet Italia tror UNHCR antallet

som tar sjøveien til Europa vil øke i sommermånede-ne. Flere libyere er også ventet.

– De er klar over de høye dødstal-lene, men de for-talte oss at de føler de ikke har noe å tape, fortalte Melis-sa Flemming, UN-HCRs talskvinne, til journalister i mai.

– Det er alltid staten der et men-neske oppholder seg som har ansvaret for menneskers sikkerhet. Det betyr at Tunis og Italia, i henhold til Flyktningkonven-

sjonen, har ansvaret for flyktningene som ankommer fra Libya. Men det er ingen tvil om at skal vi løse utfordringene med at folk omkommer på flukt, må hele Eu-ropa gi sitt bidrag, mener Elisabeth Ras-musson generalsekretæren i Flyktning-hjelpen.

ByrdeFordelingBåde ECRE, Flyktninghjelpen og NOAS etterlyser bedre byrdefordeling i Europa og mer hjelp, særlig til Tunisia – som tren-ger humanitær assistanse for å håndtere flyktningstrømmen, samt bistand i arbei-det med å avdekke beskyttelsesbehov. Og ikke minst, villighet til gjenbosetting av dem som trenger det, samt midlertidige bosettingsløsninger inntil endelig status og løsning kan fastsettes.

– Norske myndigheter har så langt bi-dratt med 80 millioner kroner til Egypt og Tunisia, og bidrar til driften av UNHCRs kontorer i regionen, sier statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet.

Han understreker at Norge både gene-relt og i den pågående krisen, har tatt til orde for bedre byrdefordeling i Europa.

– Norge har signalisert at vi kan bistå Italia i screeningprosessen (for å avdekke beskyttelsesbehov, red. anm.), men de har så langt ikke bedt om slik bistand. Vi har også sagt ja til å ta imot 30 kvoteflykt-ninger fra Malta, forteller Lønseth.

I tillegg kommer altså 310 kvoteflykt-ninger fra leirene i Egypt og Tunisia. Av disse er 250 en ekstraordinær kvote, i til-legg til de 1 200 Norge har sagt ja til å ta imot årlig.

Å ta noen fra Lampedusa er ikke aktu-elt, ifølge Lønseth, da Norge mener Italia bør ha kapasitet til å ta seg av dem med beskyttelsesbehov.

– Norge må ta imot et ekstraordinært antall flyktninger i denne situasjonen. 340 kvoteflyktninger er ikke et ekstraor-dinært antall, mener Vandvik.

Elisabeth Rasmusson i Flyktninghjel-pen er enig. – Vi har tatt til orde for at Norge bør ta imot 3 000 kvoteflyktninger. Det har vi både mottakskapasitet og øko-nomi til, sier hun.

Vandvik etterlyser politikere som tør å lede an, ikke bare lar seg føre av de nega-tive, populistiske strømningene i debat-ten om hvordan Europa bør forholde seg til flyktninger.

– Vi trenger kreative løsninger. Den samme statsmannskunsten og nytenk-ningen vi så at Europa var kapabel til da

Færre asylsøkere FlesT asylsøkere Til norge i 2010 kom Fra:

■■ 358 800 mennesker søkte asyl i 44 in-dustrialiserte land i 2010, fem prosent færre enn i 2009.

■■ De 38 europeiske landene mottok 269 900 av asylsøknadene.

■■ 10 100 av dem søkte asyl i Norge. Det er 42 prosent færre enn i 2009.

■■ Eritrea utgjorde den største gruppen – etterfulgt av Somalia og Afghanistan.

■■ I 2008 og 2009 utgjorde eritreere den nest største gruppen asylsøkere til Norge.

■■ Mens Norge opplevde sterk nedgang, økte antallet asylsøknader til våre naboland. UDI peker på myndighetenes innstramnings-tiltak de siste årene som årsak.

kilde: UDI kilde: UDI

ERiTR

Ea:

1 7

10

soma

Lia:

1 40

0

afGha

nisTan

: 98

0

Russ

Land:

630

ETioP

ia: 51

0

iRak:

460

elisaBeTh rasmUsson Flyktninghjelpen

- det er ingen tvil om at skal vi løse UtFordringene med at Folk omkommer på FlUkt, må hele eU-ropa gi sitt bidrag

Foto: UNHCR / A. Duclos


FronTeX

Europas grensevakterDet europeiske grense-kontrollbyrå-et, FRONTEX, ble opprettet i 2004 for å vokte Europas yttergrenser. 27 EU-land samt Norge, Sveits og Island sam-arbeider om å hindre illegal innvand-ring til Europa. FRONTEX har satt inn både fly, skip og politistyrker på land i Middelhavsområdet og i havområ-dene utenfor Vest-Afrika for å hindre asylsøkere og migranter i å komme i land på europeiske landområder.

VellykkeT VÅpenFRONTEX har vært et «vellykket» og effektivt våpen i kampen for å hindre illegal innvandring. Det viser også asyl-tallene, som er mer enn halvert i Italia siste året. For land i Sør-Europa var nedgangen på 33 prosent. I Norge var nedgangen på hele 42 prosent i 2010. Kritikerne mener at FRONTEX gjør det så å si umulig for mennesker på flukt å søke asyl i Europa. Og at dette driver

stadig flere i armene på kyniske men-neskesmuglere og at stadig flere risike-rer livet under fluktruten.

«menneskelig TsUnami»Presset på enkelte land som Italia har imidlertid vokst etter «Den arabis-ke våren». Og i mars advarte Italias statsminister Silvio Berlusconi mot en «menneskelig tsunami» som ville treffe kysten av Europa, og Europarådet ba i mars Schengenlandenes felles gren-sekontrollbyrå, Frontex, om å utvide og intensivere kontrollen på grensene mot Italia. «Operasjon Hermes», som kun omfatter farvannene utenfor Ita-lia, ble satt i gang i februar i fjor og kos-ter over én halv million kroner dagen, i følge FRONTEX sin hjemmeside.

Til tross for dette klarer stadig flere desperate flyktninger fra Libya og fat-tige migranter fra Afrika å ta seg over Middelhavet til Italia. ■

Berlinmuren falt, mener Elisabeth Ras-musson og legger til at Norge bør gå foran med et godt eksempel, i form av en hu-man flyktningpolitikk.

– Det er bekymringsfullt at landene i Europa fører en politikk som går ut på å dytte ansvaret over på andre. Konsekven-sen er en dårlig byrdefordeling og ned-adgående spiral. Det er ekstremt viktig at vi får beskyttet dem som trenger det, og åpenbart at Europa trenger en mer sam-ordnet politikk. Det skal vi bidra til, sier Pål Lønseth.

Han forteller at Norge blant annet har tatt til orde for en felles suspensasjons-ordning i Dublinforordningen, som gjør det mulig å midlertidig stoppe retur til europeiske land som ikke makter byrden. Slik Norge tidligere har gjort ensidig, i for-hold til returer til Hellas.

Han mener at Norge allerede går foran som et godt eksempel: – Bare ett land, Sve-rige, tar imot flere kvoteflyktninger enn oss hvert år. I forhandlingene om ny Dublin-av-tale, er vi nesten alene om å være positive til en bedre byrdefordeling, sier Lønseth.

moT FremTidenBjarte Vandvik mener at så lenge Europa fortsetter å signalisere motvilje til å ta sin del av byrden, vil folk fortsette å velge sjø-veien til Europa. Han er også bekymret for hva Tunisias reaksjon kan bli om Eu-ropa ikke endrer holdning.

–De åpnet grensene da krisen begyn-te. Men hva om Tunisia nå snur og spør; hvorfor skal vi ta imot flyktninger når ikke dere vil?

Mens stadig flere legger ut på den far-lige reisen fra Libya til Europa og politi-kerne diskuterer så busta fyker, sitter Elsa og Negasi i Stavanger – og håper det ikke er for sent for deres kjære. At de blir fun-net i live. At de får bli i Europa, slik som dem selv.

– Jeg er så glad for å være her, sier Elsa, og smiler blekt. For bare noen dager si-den var hun med og feiret den norske na-sjonaldagen.

Elsa håper norske og europeiske myn-digheter kan vise barmhjertighet ovenfor alle dem som desperat flykter fra krigs-handlinger og undertrykkelse. Når vi spør henne om fremtiden, trekker hun bare på skuldrene.

– Jeg fortsetter å gå på skolen for å lære norsk, fortsetter å arbeide, men tankene mine går hele tiden til broren min. Jeg er så bekymret. Jeg håper han er i live. ■


■ verden i dag

INTERNT FORDREVNE

Forverret situasjonStadig flere mennesker drives på flukt. Samtidig er det mange som må være på flukt over lengre pe-rioder.I 2010 var antall mennesker på flukt i sitt eget land rekordhøyt. Hele 27,5 millioner mennesker var internt fordrevne, en øk-ning på 400 000 siden 2009. Dette viser rapporten «Internal Displacement: Global Overview of Trends and Developments in 2010» som utgis av Flyktninghjelpens sen-ter for internt fordrevne (IDMC).

FNs nødhjelpskoordinator Valerie Amos mener dette gir et skremmende bil-de av situasjonen i verden.

– Ingen person bør måtte oppleve å være internt fordrevet. Det er et trist fak-tum at mange av de stridende parter i konflikter ikke har respekt for internasjo-nale lover som beskytter sivile, sa Amos under lanseringen av rapporten i New York i april

– Det rekordhøye antallet mennesker tvunget på flukt i sitt hjemland er imid-lertid ikke et resultat av nye kriger, men av pågående konflikter og oppblussing av gamle konflikter, sier Elisabeth Rasmus-son, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

– Rapporten viser at myndighetene i land med internt fordrevne må ta større an-svar for egen befolkning. Flere tiltak for å sikre rettigheter, humanitær hjelp og en-delige løsninger for internt fordrevne må også opp på den internasjonale politiske agendaen, sier Rasmusson. Samtidig er Rasmusson bekymret over forverringen av sikkerhetssituasjonen til hjelpearbeidere mange steder, og at de blir nektet adgang og dermed muligheten til å hjelpe.

– Dette ser vi i Libya nå. Afghanistan, So-malia og Irak er også land der dette bidrar til at internt fordrevne ikke får tilgang til livsnødvendig hjelp, sier Rasmusson.

COLOMBIA: Landet som huser flest internflyktninger er Colombia, med mellom 3 og 4 millioner mennesker på flukt i eget land. Foto: Flyktninghjelpen/Truls Brekke.

■ ■ Hvis de ikke stopper flyangrepene mot afghanske hjem vil nærværet deres i Afghanistan bli betraktet som en okkupasjon og i strid med viljen til det afghanske folket.AFghANIsTANs pREsIDENT hAMID KARzAI på en pressekonferanse i Kabul i mai etter at NATO-fly hadde bombet og drept ytterligere ni sivile i den sørlige Helmand-provinsen.

Foto

: Sca

npix

ANDRE hOVEDFuNN

■ Afrika er regionen med flest internt fordrev-ne, totalt 11,1 millioner. Dette utgjør over 40 pro-sent av verdens internt fordrevne. 40 prosent av disse igjen befinner seg i Sudan.

■ De vanligste årsakene til intern fordrivelse er konflikt mellom et lands myndigheter og væp-nede opprørsgrupper, og vold motivert av etniske motsetninger.

■ Rapporten viser en økende tendens til at dis-kriminering av minoritetsgrupper fører til fordri-velse.

■ I Latin-Amerika så man den største økningen av internt fordrevne siden fjoråret. Ved utgangen av 2010 var 5,4 millioner internt fordrevne.

■ I Colombia og Sudan er 1 av 10 fordrevet. Somalia og Kypros topper statistikken med hen-holdsvis 16 og 23 prosent av befolkningen.

■ De siste ti årene har antall mennesker drevet på flukt i sitt eget hjemland økt fra 17 millioner i 1997 og 27,5 i 2010.

■ Stadig flere internt fordrevne søker tilflukt i urbane omgivelser. I 2010 befant halvparten av alle internt fordrevne seg i urbane områder.


FLEST INTERNFLYKTNINGER FINNER VI I:

AFRIKA

Middelklasse-eksplosjon hOMOFILI

Økt toleranse

LATIN-AMERIKA

Ekstrem fattig-dom halvertHøy vekst har ført til at Latin-Ame-rika har lykkes i å redusere fattig-dommen betraktelig. I Brasil, Chile og Peru er den ekstreme fattigdommen allerede halvert. Men de landene som har hatt en lavere vekst enn gjennomsnittet, Haiti, Nicaragua, Guate-mala, Bolivia, El Salvador og Paraguay, vil trolig ikke nå målet. Det skriver FNs øko-nomiske kommisjon for Latin-Amerika og Karibia (Cepal) i en rapport om tusenårs-målene – fem år før fristen utløper.

Økonomisk vekst er forklaringen på at Latin-Amerika har lyktes med å redu-sere fattigdommen betydelig. Fra 2003 til 2008 lå veksten på nærmere 5 prosent. Ikke siden 1970-tallet har Latin-Amerika opplevd en så dynamisk økonomisk pe-riode. Ifølge Cepal har veksten skapt flere arbeidsplasser, og ikke minst ført til at flere kvinner har begynt i lønnet arbeid. Fattigdommen er redusert fra 44 til 33 prosent, og den ekstreme fattigdommen er redusert fra 19 til 13 prosent. Tusenårs-målet om halvert fattigdom er 85 prosent oppfylt, og flere land har allerede nådd målet fullt ut. Men det er ikke bare vek-sten som har forårsaket fattigdomsreduk-sjonen.

Middelklassen i Afrika vokser raskt og omfatter nå omkring 313 millioner, litt mer enn 34 prosent av kontinentets totale befolkning. Dette fremgår av en fersk rapport fra Den afrikan-ske utviklingsbanken (AfDB). Den økte kjøpekraften i Afrika kan tilskrives en sterk økono-

misk vekst og en vridning bort fra tradisjonelle jordbruksinn-tekter mot mer stabile lønns-inntekter.

Middelklassen i Afrika defi-neres i rapporten som de som lever for mellom 2 og 20 ame-rikanske dollar per dag i hen-hold til prisene i 2005.

Toleransen overfor homofile øker verden over, og Norge lig-ger helt i toppen. I Russland blir toleransen derimot stadig mindre, viser ny undersøkelse.

Størst er toleransen overfor homofile i Nederland, Dan-mark, Norge, Sveits og Beliga, viser undersøkelsen som er ut-

ført av National Opinion Rese-arch Center ved universitetet i Chicago.

Av de 31 landene som er un-dersøkt, har toleransen økt i 27. Bare på Kypros og i Tsjek-kia, Latvia og Russland har to-leransen overfor homofile blitt mindre de siste årene.

BRAsIL: Fattigdommen ble betydelig redusert under president Lulas regjeringstid og vil trolig nå. FNs tusenårsmål om fem år. Foto: Scanpix

27 500 000 400 000 flere

internflyktninger

i 2010

1. Colombia2. Sudan3. irak4. dr kongo5. Somalia

27,5 millioner på flukt i eget land ved inngangen til 2011. dette er 400 000 flere enn året før, Som ogSå var et rekordår.


■ Profilen Kristalina Georgieva

Mot farligere tiderTEKST: Birgit Vartdal/BRUSSEL

Hun ble EU-kommissær nesten ved en tilfeldighet, men Kristalina Georgieva har etter bare litt over ett år i stillingen rukket å imponere mange med sin ledelse av EUs humanitære bistand og kriseberedskap.

– Jeg sier ofte at jeg har den beste jobben i EU-kommisjonen, fordi den handler om å hjelpe folk i ytterste nød. Men det er også den verste jobben, fordi det er så mange som trenger hjelp. Dessverre går dette tallet ikke ned, sukker Kristalina Georgieva.

GLOBETROTTERIntervjuet med EUs kommissær for internasjonalt samarbeid, humanitær bistand og kriseberedskap, finner sted på hennes romslige kontor i Berlaymont-bygningen i Brussel, hvor EU-kommisjonen holder hus. Det er på slutten av en hektisk dag, spesielt for Georgieva, som tilbrakte natten på flyet tilbake fra Washington. Likevel ser hun ikke ut til å være plaget av jetleg.

– Jeg fikk god trening i min forrige jobb i Verdensbanken. I den stillingen ble det også mye reising. I tillegg har jeg et lag av dedikerte medarbeidere som hjelper meg enormt, slik at jeg klarer å opprettholde det energinivået arbeidet som EU-kom-missær krever, forteller hun.

I tillegg til alle jobbreisene, reiser hun også ofte mellom Brussel og hjembyen Sofia på fritiden, ettersom både ekteman-nen og hennes voksne dattere med bar-nebarn bor i den bulgarske hovedstaden. Heldigvis hevder hun at hun er en liden-skapelig globetrotter.

KONFLIKTER OG KATASTROFERDe siste månedene har mye av Georgievas tid gått med til å prøve og lette de dystre konsekvensene av det arabiske opprøret. I begynnelsen av mars reiste hun som en del av dette arbeidet til Tunisia, for å in-spisere flyktningleirer som oversvømmes av titusener av gjestearbeidere som flyk-ter fra krigshandlingene og volden i Libya. Hun var også sterkt involvert i evakuerin-gen av mellom fem og seks tusen EU-borgere fra Libya, og i EUs innsats for å hjelpe hjem noen av de mer enn 700 000 flyktnin-gene fra andre land, som også ville bort fra urolighetene.

Mens dramaet utviklet seg i Nord-Afrika og Midtøsten, slo katastrofen til på den andre siden av jorda, i Japan. I slutten av mars var Georgieva den første internasjonale politikeren som dro til Japan, for å studere konsekvensene av jordskjelvet, den

påfølgende tsunamien og atomulykken som lammet landet.

INTERNASJONAL KARRIEREGeorgieva har fremdeles sterke bånd til hjemlandet, men flyt-tet fra Bulgaria i 1991 etter kommunismens fall, for å satse på en internasjonal karriere som miljøøkonom. I begynnelsen tok hun oppdrag som gjesteforeleser ved ulike universiteter rundt omkring i verden, senere ble hun leid inn som konsulent for Verdensbanken, som raskt bestemte seg for å ansette henne. De neste 16 årene klatret hun opp hierarkiet, mens hun ledet ulike programmer for Verdensbanken i Russland, Asia, Kina og i Stillehavsregionen. I 2008 ble hun forfremmet til visepresi-dent.

Georgieva beholdt denne stillingen inntil Bulgarias statsmi-nister Boyko Borisov, helt uventet og midt på natten, ringte henne for å spørre om hun kunne tenke seg å stille som Bulga-rias nominerte til José Manuell Barrosos fornyede EU-kommi-

sjon. Bare noen dager tidligere hadde Borisovs førstevalg til jobben, utenriks-minister Rumina Jeleva, blitt sterkt pres-set under en høring i EU-parlamentet, hvor representantene trakk i tvil både hennes kvalifikasjoner og hennes finansi-elle interesser.

– Jeg takket ja til jobben av to grunner, fordi det hastet for Bulgaria å få på plass en ny kandidat og fordi jeg følte at jeg var kvalifisert for stillingen, sier Georgieva.

KULTURFORSKJELLERHun trengte ikke lang tid på å venne seg til kulturforskjellene, eller «forskjellene i tenkemåte» som hun kaller det, mellom sin nye og gamle arbeidsplass. Men hun tilstår at de lange politiske prosessene i

EU ofte er en tålmodighetsprøve for henne. Heldigvis har hun frihet til å ta raske beslutninger når situasjonen krever det.

– Innen mitt ansvarsområde må man ofte handle raskt. Jeg er den eneste kommissæren som kan ta finansieringsavgjørelser praktisk talt over natta. På den annen side må jeg derfor hele tiden være nøye på at vi kan forsvare pengebruken overfor skat-tebetalerne, påpeker hun.

■ ■ – Innen mitt ansvarsområde må man ofte handle raskt. Jeg er den eneste kommissæren som kan ta finansieringsavgjørelser praktisk talt over natta.


EU-KOMMISSÆR: Kristalina Georgieva har etter bare litt over ett år i stillingen rukket å imponere mange med sin ledelse av EUs humanitære bistand og kriseberedskap. Foto: EU-parlamentet.


■ Profilen Kristalina Georgieva

POPULÆR POLITIKERI løpet av den relativt korte tiden hun har fungert i stillingen, har hun rukket å imponere mange mennesker, både i og uten-for EU-hovedstaden. 11 måneder etter at hun ble utnevnt, kåret leserne av den engelskspråklige avisen «European Voice» i Brus-sel henne både til Årets EU-kommissær og til Årets europeer. Ut-merkelsene ble støttet av representanter for ulike interesseorga-nisasjoner, kollegaer og samarbeidspartnere. Suksessen hennes ble også lagt merke til i hjemlandet, hvor bulgarsk presse lenge spekulerte i om hun ville stille som kandidat for det regjerende partiet GERB under presidentvalget senere i år. Dette er nå av-kreftet.

HØYRE OG VENSTREGeorgieva har vært teknokrat hele livet og er ikke medlem av noe politisk parti, selv om hun har sterke bånd til GERB. Når hun blir spurt om å plassere seg selv på det tradisjonelle politis-ke spekteret, nøler hun likevel ikke.

– Det vokser fram en ny type politikere nå som har tradisjo-nelle venstre-synspunkter eller høyre-synspunkter, litt avhen-gig av saken. Jeg er en av disse. Når det gjelder skattepolitikk og økonomisk disiplin, plasserer jeg meg selv på den konservative høyresiden, men i spørsmål som har med utvikling, menneske-rettigheter og miljø, hører jeg til på venstresiden av den politis-ke skalaen. GERB er et parti som tradisjonelt ligger til høyre for sentrum, men det er også et parti som i mange innenrikssaker oppfører seg mer som et venstreparti, forklarer hun.

Georgieva følger bulgarsk politikk tett, men det er EU-politikk som står på hennes dagsorden.

– Jeg fokuserer alltid på den jobben jeg har. Så lenge jeg er kommissær for humanitær bistand og kriseberedskap, får dette all min oppmerksomhet. Og jeg har fremdeles tre og et halvt år igjen i stillingen, ler hun.

STYRKET BEREDSKAPEt av de første politiske initiativene Georgieva tok etter at hun kom til Brussel, var å utarbeide planer som skal gjøre EU mer forberedt på en framtid som trolig vil preges av mer hyppige og alvorlige katastrofer. Hennes handlingsplan for en styrket euro-peisk kriseberedskap ble offentliggjort i oktober i fjor.

– Dette er en nøktern tilnærming, med fem tydelige og kron-krete tiltak, som skal styrke Europas evne til å gi støtte i kri-sesituasjoner. For det første trenger vi bedre beredskapsplan-legging, med andre ord må vi prøve å forutse hva slags type katastrofer som sannsynligvis vil skje. For det andre, må vi foreta en evaluering av det beredskapsutstyret EU disponerer i fellesskap. For det tredje, må vi skaffe oss en oversikt over det utstyret vi ikke har og finne den beste måten å skaffe oss dette på. For det fjerde må vi organisere logistikken og transporten av dette utstyret. Og sist men ikke minst, må vi etablere et euro-peisk beredskapssenter som skal koordinere alle aktivitetene, forteller hun.

Det nye europeiske beredskapssenteret skal etter planen være operativt i slutten av 2011.

BISTAND I KRISETIDEREt annet tema Georgieva er opptatt av, er den pågående debat-ten om EUs langtidsbudsjett. Målsetningen hennes er å sikre et

STATSBESØK: Georgieva og president Salva Kiir Mayardit diskuterer den hu-manitære situasjonen i Sør-Sudan. Foto: EU/AFP/Katsumi Kasahara.

JAPAN: I slutten av mars dro Georgieva til Japan for å møte ofrene etter tsu-namien og se på hva EU kan bidra med etter katastrofen. Foto: EU/AFP/Katsumi Kasahara.


årlig bidrag på én milliard euro til humanitær bistand, noe hun tror vil være mulig på tross av finanskrisen som for tiden setter sitt preg på unionen.

– Jeg tror vi har en god sak. Men vi må sette dette kravet i for-hold til de siste års utvikling. EUs overføringer til bistand har steget i takt med økende behov, og har lenge ligget på én mil-liard euro eller mer. I fjor brukte vi 1,1 milliard. I tillegg har vi forpliktet oss overfor FN til å bruke 0,7 prosent av vårt brutto-nasjonalprodukt på u-hjelp, inkludert bistand. Jeg synes ikke EU-kommisjonen bør sette seg mindre ambisiøse mål enn EUs medlemsland på dette området, sier hun.

BISTAND OG UAVHENGIGHETDebatten om langtidsbudsjett har også skapt bekymring knyttet til den uavhengige statusen til EUs bistand. Tidligere i år skal det i følge avisen EUobserver ha blitt diskutert å legge bistanden inn under ansvarsområdet til EUs nye utenrikstjeneste (EEAS), ledet av Catherine Ashton.

«Over mitt lik!» skal Georgieva ha utbrutt, da hun ble kon-frontert med disse ryktene foran et publikum i Brussel i febru-ar. Nå, noen måneder senere, er reaksjonen hennes mer av-slappet. Hun sier at hun føler seg sikker på at EUs humanitære bistand aldri vil bli et verktøy i unionens utenrikspolitikk, slik tilfellet er i USA for eksempel.

– Jeg er veldig trygg på at Europa har tatt det riktige valget om at bistanden skal forbli upartisk, uavhengig og nøytral. I 2009 opprettet EU for første gang en kommissær for bistand. Det er min plikt å beskytte denne uavhengigheten, sier hun.

Georgieva karakteriserer usikkerheten, som fremdeles ytres

blant bistandsarbeidere, som en naturlig reaksjon på omorgani-seringen som foregår i EU-administrasjonen.

– All forandring fører med seg usikkerhet i tillegg til risiko for feilvurderinger. Men vi er nå over denne fasen. For det første, er det klart at finansieringen av bistanden blir uavhengig av finansieringen av utenrikstjenesten. For det andre, er det be-stemt at mitt ansvarsområde skal ligge utenfor denne tjenesten, og for det tredje, har vi gjennom praksis etablert et partnerskap der vi samarbeider uten å ofre den uavhengigheten som er så viktig for hjelpearbeiderne, sier Georgieva.

SOLIDARITETPå sine reiser til kriseområder lar Georgieva seg særlig impone-re av styrken vanlige folk henter fram i vanskelige situasjoner. På bloggen sin skildrer hun personlige inntrykk fra feltet og reflek-terer rundt hva vi kan lære av de mange tragediene.

– Mens Libya og Elfenbenskysten er preget av konflikter som er forankret i undertrykkelse, var det i Japan naturkreftene som tvang landet i kne. Dette lærte oss at selv de som er best forbe-redt på katastrofer, ikke er trygge lenger. Min kollega i USA sa noe veldig viktig da vi møttes nylig. Han sa: – Vi har tradisjon for å forberede oss på de katastrofene vi kan forestille oss, men fra nå av må vi forberede oss på det utenkelige, på katastrofer som vi ikke har forutsetninger for å takle. Jeg vil legge til at når vi blir stilt overfor katastrofer, må vi alle være ydmyke og aksep-tere at vi må bygge et globalt fellesskap. I framtida vil det ikke lenger være snakk om i-land som hjelper u-land. Det vil handle om menneskeheten og at vi alle må hjelpe hverandre, sier Ge-orgieva. ■

KRISTALINA GEORGIEVA

FØDT: Sofia, Bulgaria, 1953

UTDANNELSE: Mastergrad i poli-tisk økonomi og sosiologi (1976). Doktorgrad i miljøøkonomi. (1986).

KARRIERE: EU-kommissær for in-ternasjonalt samarbeid, humani-tær bistand og kriseberedskap siden 2010. Startet sin karriere som undervisningsassistent, se-nere professor ved Universitetet for nasjonal- og verdensøkonomi, Sofia (1977-93). Hun var også gjesteforeleser ved flere univer-siteter rundt omkring i verden. I 1992 ble hun miljøpolitisk rådgi-ver for Verdensbanken. I løpet av de neste 16 årene klatret hun hi-erarkiet mens hun drev prosjek-ter i Russland, Asia, Kina og Stil-lehavsregionen. I 2008 ble hun visepresident i Verdensbanken.

PAKISTAN: I august var Georgieva i Pakistan for å møte flomofrene og kartlegge hjelpebehovet. Foto: EU/AFP/Katsumi Kasahara.


■ USA OG MEXICO

Jakten på paradis

Amerikanske myndigheter prøver fortvilet å tette alle smutthull langs grensen til Mexico. Tusenvis av mennesker

forsøker daglig å ta seg ulovlig inn USA.

TeksT: Øystein MikalsenFoTo: Otto von Münchow

grenseland: Grensegjerdet mellom Mexico og USA sett fra den meksi-kanske siden.


■ ■ Mexico er ikke et sted å la barn vokse opp.MargariTa �35


■ USA OG MEXICO

PÅ �grensen: Godt utstyrte amerikanske soldater på utkikk etter ulovlige innvandrere fra Mexico.

– Jeg må over, jeg skal over, sier Margarita (35), og følger den høye muren med blik-ket.

– Hele familien min, hele livet mitt er på den andre siden, og her sitter jeg. Den mexikanske kvinnen gjør ingen forsøk på å holde tårene tilbake.

Vi er i Nogales Sonora. På andre siden av muren ligger Nogales Arizona. Mar-garita har fortsatt på seg den oransje t-skjorta hun fikk da hun ble pågrepet i natt. I desperasjon fulgte hun grensen østover helt til dit muren erstattes av piggtråd. Der klatret hun gjennom det første hullet i gjerdet, bare for å bli pluk-ket opp av grensevaktene fra US Depart-ment of Homeland Security. De avhørte henne og fikk henne til å skrive under en erklæring om at hun forlot USA frivillig.

Margarita vet at erklæringen hun sig-nerte i natt vil bli brukt mot henne hvis hun gjør enda et forsøk, og blir tatt igjen. Da risikerer hun straffeforfølgelse og et lenger fengselsopphold i et av Arizonas beryktede kvinnefengsel.

– Jeg vet hva jeg risikerer, men er ikke et øyeblikk i tvil om at jeg kommer til å prøve igjen. Hva annet kan jeg gjøre? Mannen min og barna våre på 4 og 14 har kommet seg over. Det er ikke noe liv for meg i Mexico, sier hun og rister på hodet.

en �evig �sTrøMNoen mil lenger nord, på kontoret til De-partment of Homeland Security i Tucson Arizona ønsker sersjant Eric Cantu oss velkommen med et fast håndtrykk. Ho-meland Security har fått den utakknemli-ge jobben med å stoppe strømmen av ille-gale flyktninger. I grensebyene er det satt opp høye murer, mens de lange streknin-gene der grensen går gjennom øde ørken kun er delt av gjerder.

– I en by tar det bare sekunder fra folk er over og til de kan forsvinne i mengden. Ute i ørkenen har vi litt bedre tid på oss. Vi bruker varmesøkende kamera og en lang rekke sofistikert overvåkingsutstyr for å stoppe flyktningene, og kan pågripe flere tusen «illegal aliens» på en dag.

Cantu’s ordvalg er neppe tilfeldig. De-partementet han representerer under-streker stadig at de som kommer over grensen like godt kan være narkotikasmu-glere eller terrorister, som fattige stakka-rer på vei mot det de tror er et bedre liv. I en nasjon bestående av mennesker som kom flyttende fra andre steder på jakt etter et bedre liv er det mange som har

både sympati med, og forståelse for at ær-lige fattiglemmer ønsker å komme til USA for å jobbe. Terrorister og narkosmuglere derimot, nyter ikke samme respekt.

– De mexikanske narkokartellene frak-ter mye av narkotikaen inn i USA, nett-opp ved hjelp av kurerer som bærer stof-fet med seg i ryggsekken, sier Cantu, uten å være i stand til å anslå hvor mange av de illegale innvandrerne som er ban-ditter og hvor mange som er lykkejegere. United States Government Accountability Office regner med at «mellom 400 000 og 700 000 ulovlige innvandrere har kommet inn i landet hvert år siden 1992». I tillegg kommer omtrent en million men-nesker, som innvandrer på lovlig vis, til USA hvert år. I 2009 utgjorde, ifølge be-regninger fra amerikanske myndigheter, innvandrerbefolkningen uten lovlig opp-hold 10,8 millioner mennesker.

ørkenvandringenMargarita bedyrer at hun verken er ter-rorist eller kokain-kurer, hun er bare en kvinne med én drøm. En drøm som be-gynner å ligne et mareritt.

Margaritas mann har allerede vært i Phoenix, Arizona i halvannet år, og nå hadde han sendt nok penger hjem til at resten av familien kunne prøve å komme etter.

– Vi visste at de ikke sjekker barn så nøye. Derfor skaffet jeg falske identifika-sjonspapirer til fireåringen min og fikk noen jeg kjente i USA til å komme over og ta lille Donovan med seg. Det gikk som planlagt, forteller Margarita. Så var det hun og eldstesønnens tur. Ektemannen fortalte på telefon hva hun og Miguel An-gel (14) måtte gjøre: De skulle ta kontakt med menneskesmuglerne langs grensen og betale dem for å lose seg trygt gjen-nom ørkenen. Prisen var 2 800 dollar (15-16 000 kroner).

Menneskesmugling er big business og smuglerne, eller coyotene som de gjerne kalles tar seg klekkelig betalt. Siden bevokt-ningen er best nær de bebygde områdene velger smuglerne gjerne ruter gjennom de mest øde ørkenområdene, noe som gjør ferden over grensen ekstra farefull.

– Vi ble stuet sammen i en bil og kjørt langt ut i ødemarka, til et forlatt hus på mexikansk side av grensen. Der bodde vi et par dager til vi plutselig fikk beskjed om å komme oss på beina, midt på natta. Det enkleste var å komme seg inn i USA. Gjerdet var ødelagt, og vi kunne bare

■ ■ Vi ble stuet sammen i en bil og kjørt langt ut i øde-marka, til et forlatt hus på mexikansk side av grensen.MargariTa, �35


grensegJerde: På USAs side av grensen er det satt opp et høyt gjerde for å hindre at mexikanere tar seg ulovlig inn i landet. Amerikanerne hevder at mange av migrantene driver med narkotikatrafikk.

grensePaTrUlJe: Offiser Eric Cantu (venstre) med kollega.PÅ �grensen: Godt utstyrte amerikanske soldater på utkikk etter ulovlige innvandrere fra Mexico.

spasere over grensen og fortsette mot nærmeste bilvei til fots. Det er iskaldt i ørkenen om natta og vi var dårlig kledd. Miguel Angel var fryktelig redd. Vi måtte gå med ulltepper surret rundt beina for ikke å etterlate oss fotavtrykk. Hver gang vi hørte lyden av partuljehelikopterne i det fjerne måtte vi søke dekning. Når dagslyset kom måtte vi gjemme oss, og vente til det ble natt igjen.

Margarita sitter sammensunket og for-teller. Hun har fått plass ved matbordet til Fader Shawn, en amerikansk jesuitt-prest som har bygget et mottakssenter

der deporterte immigranter kan få mat og bistand etter at de er fraktet tilbake igjen fra USA.

Farlig �FerdNettverket av sperringer mot landegrense-ne er mest utbygget i de urbane strøkene, der snikingen over grensen oftest finner sted. På grunn av dette søker innvan-drerne nå til andre steder der stengslene er færre, men farene langt flere. Rutene gjennom Sonoraørkenen og Baboquivari-fjellet i Arizona strekker seg gjennom iso-lert og ubebodd terreng. De illegale inn-

vandrerne må gå nærmere åtti kilometer før de når nærmeste kjørbare vei.

Vanskelighetene med å komme seg til USA på ulovlig vis vises igjen i oversikts-tallene over døde illegale innvandrere. Bare i løpet av de siste tretten årene har rundt fem tusen menneskeliv gått tapt i kampen for å komme over den amerikan-ske grensa, ifølge organisasjonen Human Rights National Commission of Mexico. De vanligste dødsårsakene er dehydre-ring og heteslag som følge av ørkenvand-ring, drukning etter å ha forsøkt å krysse elva Rio Grande, bilulykker i forbindelse


■ USA OG MEXICO

HJelP: Fader Pete arbeider ved jesuitt-senteret, som tilbyr mat og husly til mexikanere som er deportert av amerikanske myndigheter.

med menneskesmugling og/eller bilflukt fra grensevaktene, og død etter å ha blitt skutt av grensevaktene. I tillegg til den høye dødsstatistikken blir flere hundre tusen tatt i grenseområdene hvert år og sendt tilbake dit de kom fra.

– Vi holdt på i åtte døgn. Jeg aner ikke hvor vi gikk og hvor nær målet vi var da vi omsider ble tatt. Vi hadde sluppet opp for vann og mat, og måtte slukke tørsten i sølete vannpytter. Plutselig hørte vi mot-ordur, men denne gangen var helikopte-ret nesten rett over oss. Jeg og sønnen min kom bort fra de andre og løp og gjemte oss i et bilvrak som noen har satt fra seg midt i ødemarken. Der ble vi i mange timer, mens dagen grydde og varmen inne i vraket steg. Miguel Angel gråt og gråt, og jeg satt bare og håpet at mørket snart måtte falle på igjen, så vi kunne fortsette.

Det ble med håpet for mor og sønn. Helikopteret de hadde løpt og gjemt seg for hadde rapportert bevegelse i området og sendt ut agenter på motorsykkel for

å undersøke nærmere. Utmattet og for-tvilet ble de to beordret ut av bilen med hendene over hodet av bevæpnede gren-sevakter. De 16 000 kronene var tapt for alltid, det eneste de ikke hadde mistet var drømmen om USA.

Fine �Folk– Det er mange triste historier. Mange skjebner, sukker Tony Estrda og stryker seg over sin sølvgrå manke.

– Myndighetene snakker mye om nar-kosmuglere og terrorister. Det store fler-tallet av immigranter kommer fordi de tror sjansene for et bedre liv er større i USA enn i Mexico, eller hvor de nå måtte komme fra.

Den blanke sheriffstjernen på skrive-bordet vekker assosiasjoner til det ville vesten, da sheriffen kunne legge hånden på revolverskjeftet og si: «I am the law».

I dag må Estrada pent finne seg i å være «a small part of the law». Det er mange andre som har mye mer de skulle

sagt enn han, i spørsmålet om illegal inn-vandring.

Department of Homeland Security, det lokale politiet (som opererer parallelt med sheriffen og hans folk), og forsvaret har alle en finger i paien.

– Tar vi noen som er på vei inn uten å ha papirene i orden må vi selvsagt ar-restere dem og overlevere dem til gren-sepatruljen (som sorterer inn under Ho-meland Security journ. anm.), men det gjør meg vondt å se hvordan vi tar håpet og fremtiden fra mange som helt sik-ket kunne blitt flotte arbeidsfolk, om de bare hadde fått lov, sier sheriffen. Selv er 67-åringen født og oppvokst i Nogales Sonora, noen hundre meter og en høy mur unna der han nå har kontoret sitt.

– Den gangen gikk vi frem og tilba-ke som det passet oss. Jeg skjønte etter hvert at mulighetene var bedre i USA, og derfor valgte jeg å søke amerikansk stats-borgerskap som 21-åring. Siden da har jeg jobbet enten i politi- eller sheriffeta-


reTTigHeTer: Gustavo Lozano jobber for Border Action Network, en USA-basert organisasjon som forsøker å bedre menneskerettighetene til de ulovlige migrantene.

sUPPekJøkken: Organisasjonen Kino Border Initiative og Jesuittmenighe-ten serverer deporterte mexikanere et etterlengtet måltid.

sHeriFFen: Tony Esrada jobber som sheriff i Santa Cruz fylke og er selv migrant fra Mexico.

delT �BY: Byen Nogales er delt. Halvparten befinner seg på mexikansk side av grensen resten i USA

ten, forteller Estrada uten å levne mye ære til lovverket han er satt til å forvalte.

– Selvsagt vil jeg gjøre alt som står i min makt for å stoppe narkosmuglere og ter-rorister før de kommer inn i landet vårt, men jeg tror at de fleste som forsøker å ta seg over er skikkelige folk. Hadde vi laget et system som åpner for arbeidsinnvand-ring ville alle med ærlige hensikter kom-met over grensen med passet i hånden og et smil om munnen. Da hadde vi også visst at de som velger å krysse grensen ulovlig ikke har noe her å gjøre.

– Hadde dagens lover eksistert da jeg var ung hadde jeg aldri fått sjansen til å bruke kreftene mine til det beste for fel-lesskapet på amerikansk side av grensen, understreker Tony Estrada.

HÅPeT �svinnerMargarita vet at håpet svinner for hen-nes sjanser til noen gang å kunne komme til USA. Etter to dager i interneringsleir ble hun og sønnen kjørt over grensen, og

sluppet av ikke langt fra stedet vi nå sitter. – Vi ville ikke, kunne ikke gi oss. Der-

for lånte vi mer penger av en kjenning og fikk betalt noen for å lage falske ID-papirer til oss. Vi kom til grensen og stilte oss i køen for passkontroll. Miguel An-gel først og jeg et stykke lenger bak. Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg så gut-ten min bli vinket gjennom. Endelig var det vår tur, sier Margarita og smiler matt.

Lykken skulle imidlertid bli kortvarig.– Jeg var ikke så heldig. Grensevakten

skjønte at det var noe galt med papirene mine og nektet å slippe meg videre. Jeg har aldri opplevd noe så forferdelig som å stå der maktesløs, mens jeg så ryggen til sønnen min forsvinne i folkehavet på andre siden.

Det er bare noen dager siden mor og sønn mistet hverandre, men Margarita har fått vite at gutten har kommet trygt frem til faren og lillebroren i Phoenix.

– De klarer seg nok, men kommer jeg ikke over selv tror jeg at jeg mister for-standen, sier hun.

Det er svalt under bølgeblikktaket til je-suittene, men utenfor steiker ørkensola. Gjerdene og stengslene på grensen kas-ter lange skygger i morgensola. Margarita kan nesten ikke fatte at alle hennes drøm-mer ligger bare noen hundre meter unna. Likevel er de så godt som uoppnåelige.

Selv har undertegnede og fotograf Otto von Münchow krysset alle sjekkpunkt på

■ ■ Vi holdt på i åtte døgn. Jeg aner ikke hvor vi gikk og hvor nær målet vi var da vi omsider ble tatt.MargariTa �35


■ USA OG MEXICO

ForlaTT: Margarita er nok en gang blitt deportert fra USA tilbake til Mexico. Mannen og de to sønnene bor illegalt i USA.

noen få minutter. Spaserturen fra nord til sør er en underlig opplevelse. På ameri-kansk side av grensen er fortauene nes-ten folketomme, og ingen beveger seg lenger enn nødvendig uten bil. Gatene er skikkelig asfaltert og det er søppel å se. Det høres lite prat og enda mindre lat-ter ved gatehjørnene. Bildet forandrer seg radikalt straks vi er forbi siste sjekk-punkt. I Nogales Sonora lukter det ny-stekte tortillas lang vei. Her er det trangt på fortauene og glissent i begge kjørefelt. Her er drosjene gamle og butikkskiltene falmede. På fortauskafeene sitter folk og løser verdensproblemer. Høylytt latter og ivrige samtaler brer seg ut i gatene.

noe �MÅ �gJøresVi har fått følge over grensen av Gustavo Lozano fra Border Action Network – en av mange organisasjoner som jobber for de illegale immigrantenes rettigheter.

– Det er helt uakseptabelt at Margarita og hundretusener av andre innvandre-re må nedverdiges på denne måten, sier Lozano.

– Men når USA har en innvandringslov, er det da så rart at myndighetene gjør det som står i deres makt for å håndheve disse lovene?

– Det kan du si, problemet er at lovverket gjør det så godt som umulig å skille smugle-re og andre kriminelle fra vanlige arbeids-søkere som Margarita og hennes mann, sier menneskerettighetsforkjemperen med amerikansk pass og mexicanske aner.

– Det er fryktelig vanskelig å få arbeids-tillatelse på ærlig vis, selv om alle vet at både landbruket og bygningsindustrien i det sørlige USA er helt avhengig av ar-beidskraft fra Latin-Amerika. Slik det er i dag smugles både folk og narkotika langs de samme rutene. Ingen vet hvem som er skurker og smuglere og hvem som er skik-kelige folk. Myndighetene bruker narko-tika og terror-argumentet for det det er verdt. Ved å definere illegal innvandring som et terrorisme-problem har man plut-selig gitt seg selv anledning til å behandle tomatplukkere, hushjelper og andre van-lige folk som terrorister, sier Gustavo.

Menneskerettighetsforkjemperen me-ner også at alle farene innvandrerne ut-settes for på veien mot USA er ekstremt nedverdigende. Dessuten tjener coyo-tene, som har spesialisert seg på å få folk over grensen, grovt på alle som setter sine siste sparepenger og sin lit til smuglerne.

FakTa

■ Mellom 400 000 og 700 000 ulovlige inn-vandrere har krysset grensen fra Mexico til USA hvert år siden 1992

■ I 2009 utgjorde innvandrerbefolkningen uten lovlig opphold i USA 10,8 millioner men-nesker.

■ De siste 13 årene har 5 000 mistet livet i forsøk på å ta seg ulovlig over grensen mel-lom Mexico og USA

■ Menneskesmuglerne krever om lag 15

000 kroner for å lose ulovlige innvandrere over grensen til USA

■ Den økte volden knyttet til narkotikaban-der er, sammen med økt fattigdom og arbeids-ledighet, hovedårsaken til at så mange ønsker å forlate Mexico. Siden 2006 er nærmere 40 000 sivile drept av voldshandlinger og henret-telse knyttet til narkotikakriminalitet.

kilder: United States Government Accounta-bility Office og Human Rights National Com-mission of Mexico.


Luis Carlos Davis har laget doku-mentarfilmen 389 Miles «Living the Border». Her viser den unge do-kumentaristen det han mener er sannheten om grensa USA forsøker å hermetisere, og om menneskene som lever på begge sider av den.

– Det hele begynte den dagen jeg skjønte at min mexicanske immi-grant-mor ikke hadde råd til å be-tale skolepengene på filmskolen jeg gjerne ville gå på, sier Luis Carlos Davis og myser mot den fem meter høye metallmuren som skal holde immigrantene ute. På andre siden ligger morens fødeland Mexico.

– Hun og min far var heldige nok til å flytte over til USA før grensepo-litikken ble så vanvittig som den er i dag, sier Davis før han fortsetter beretningen om et filmprosjekt som begynte som en hobby og som end-te opp med å gi ham en høy stjerne på den amerikanske dokumetar-filmhimmelen.

– Huset der jeg vokste opp er så nær grensen at jeg kunne kjenne lukten av nystekte tortillas om mor-genen, forteller Davis.

Filmens tittel spiller på de 389 miles med murer og gjerder USA har satt opp langs grensen for å stoppe illegal innvandring.

– Jeg ville intervjue alle, fra de il-legale innvandrerne via soldate-ne som skal bevokte grensa og til menneskesmuglerne «Coyotes», som tjener grovt på å få folk over. Det tok til sammen fire og et halvt år å få den ferdig, og jeg tror snart jeg har snudd alle steiner som kan snus, mener han.

Luis Carlos Davis ville fokusere på alle menneskene som på en eller annen er berørt av grensepolitikken til USA.

– Hvorfor tror du filmen vekker slik oppsikt?

– Jeg tror jeg klarer å få frem de menneskelige aspektene. Jeg graver meg ikke ned i statistiske fakta om hvor mange som blir tatt og hvor mange som eventuelt har narkotika med seg i bagasjen. Jeg presenterer en masse ærlige møter med men-nesker. Jeg tror filmens slagkraft er å se på folk som folk og ikke som små brikker i kriminalstatistikken. ■

Grensesprengende dokumentar

FJerde �ForsøkMargaritas fjerde, og foreløpig siste forsøk på å ta seg over grensen endte brått for noen få timer siden.

– Jeg fulgte muren til den slutter og fort-satte til jeg fant et hull i gjerdet, forteller immigranten uten å løfte blikket. – Jeg var ikke kommet mange skrittene innenfor gjerdet før jeg ble plukket opp.

Denne gangen hadde de fingeravtryk-kene mine fra jeg ble tatt sammen med Miguel Angel. De fortalte meg at jeg had-de brutt amerikansk lov og at jeg risikerte å bli sittende lenge internert om jeg ikke skrev under en erklæring på at jeg for-lot USA frivillig, og at jeg var inneforstått med at nye forsøk på illegal innvandring ville få alvorlige følger. De gav meg til og med denne oransje fange-t-skjorten for at alle skulle se at jeg hadde sittet i fengsel.

– Gustavo Lozano lytter og rister bistert på hodet.

– Slik er det hver gang. De truer nærmest folk til å skrive under på et skjema for fri-villig retur, og bruker det samme skjemaet hvis noen kommer over en gang til.

– Men du er jo ikke nødt til å utsette familien din for dette. Dere kunne jo ha blitt hjemme, i likhet med de aller, aller fleste meksikanere?

– Mexico er ikke et sted å la barn vokse opp. Bare se på alle problemene narko-kartellene lager. Dessuten er økonomien elendig. Jeg vil ikke gjøre noe galt i USA, jeg vil ikke ta jobben fra noen. Alle vet at illegale innvandrere gjør mye av det nød-vendige arbeidet som gringoene selv ikke gidder å gjøre, sier Margarita og begynner å gå innover mot sentrum i Nogales. Etter noen få skritt stopper hun og snur seg:

– Men en ting må dere få med. Jeg kom-mer aldri til å gi meg. Ingen lov, gjerder eller trusler kan skille meg fra familien min, eller ta fra meg drømmen. ■

FilMregissør: Luis Carlos Davis er den unge filmregissøren bak dokumentaren «Living the Border»

■ ■ Ingen lov, ingen gjerder eller trusler kan skille meg fra familien min, eller ta fra meg drømmen.MargariTa �35


■ jemen

Det som begynte som et folkelig opprør mot president Saleh under «Den arabiske våren» er i ferd med å kaste landet ut i borgerkrig og full splittelse.

Fra vondt til verreTeksT: Richard Skretteberg

Mens president Ali Abdullah Saleh blir stadig mer isolert, kommer fragmenterin-gen av det jemenittiske samfunnet stadig mer til overflaten. Splittelsen er dyp i hæ-ren, mellom stammene og de ulike poli-tiske grupperingene. Enkelte analytikere tviler på om Jemen vil forbli ett land. An-dre vil svare at det har det aldri vært.

En sterk sjiamuslimsk opprørsbevegel-se i nord, de såkalte houthiene, et frem-voksende Al-Qaida nettverk, separatister i sør og ungdom inspirert av Jasminrevolu-sjonen i Nord-Afrika, som ønsker mer de-mokrati og sosiale reformer, gjør at situa-sjonen ved utløpet til Rødehavet på den arabiske halvøya fremstår som kaotisk.

Danse på slangenes hoDerPresident Saleh har sittet med makten si-den det tidligere Nord- og Sør-Jemen ble samlet til en stat i 1990. Før det var han president i Nord-Jemen fra 1978. Saleh har klart å beholde makten gjennom «å danse på slangenes hoder» for å sitere han selv. Dette utsagnet henspeiler på den hårfine balansegangen som eksisterer mellom statlig og lokal (stamme) makt i Jemen. Folk, spesielt i nord, bygger sin identitet gjennom tilhørighet til stammen. Deres lo-jalitet, både politisk, sosialt og økonomisk, ligger der og ikke til staten. Saleh har kun-net spille på stammemotsetninger og frykt og forsøkt å fremstå som den som har kun-net holde landet sammen. Oljeinntektene har også vært viktige for å kjøpe seg poli-tisk støtte. Nå er oljereservene i ferd med å tømmes og turistindustrien har stoppet helt opp. Salehs politikk med forfordeling av ressurser til støttespillere har ført til

splid og vært med på å undergrave myn-dighetenes legitimitet og statlig kontroll.

Marginalisering av egne områder og be-skyldninger om korrupsjon er argumenter både de mer sekulære separatistene i sør og de religiøst konservative sjiamuslimene i nord, har felles i kritikk av regjeringen.

Tre akTive vulkanerSiden Saleh har kjempet på minst tre fronter samtidig, har han måttet spille sine kort med omhu, både regionalt og internasjonalt. Helt frem til for kort tid si-den klarte han å ha både de arabiske lan-dene, USA og Vesten for øvrig på sin side. I forhold til Saudi-Arabia var den hard-hendte politikken overfor sjiamuslimene i nord et godt innsalgskort. Saudiaraber-ne ønsket for all del å forhindre kontakt mellom houthiene i Nord-Jemen og den sjiamuslimske minoriteten i Saudi-Arabia. Internasjonalt kunne Saleh fremstå som den som holdt landet sammen i kamp mot både houthiene og separatistene i sør. Vesten ønsket ingen ny repetisjon av situasjon i landet på den andre siden av Adenbukta, nemlig Somalia.

Etter 11. september forstod Saleh at han måtte forbedre relasjonene til USA. På 1990-tallet hadde han støttet Saddam Hussain og forholdet til Vesten var mildt sagt tynnslitt. Men kort tid etter terroran-grepene i USA fremstod Jemen som en av USAs viktigste allierte.

Saleh hadde med andre ord solid rygg-dekning, da Houthi-opprøret brøt ut for alvor i 2004. Hans image som garantis-ten for stabilitet ble ytterligere styrket da separatistene i sør begynte å mobili-

FakTa

FolkeTall: 24,1 millioner

areal: 527 968 km2

hoveDsTaD: San’a

språk: arabisk

sTYreseTT: republikk

FlYkTninger: 170 000 fra Afri-kas horn

inTernT ForDrevne: 250 000

sTrukTurelle proBleMer: Fallen-de oljeinntekter, rask befolknings-vekst, stor fattigdom og arbeids-løshet. Jemen er nummer 133 av 169 på FNs liste over menneskelig utvikling.

PERSPEKTIV FakTa


sere og truet med å splitte landet og ikke minst da al-Qaida i Jemen ble al-Qaida på den arabiske halvøy i 2009. Saleh kunne for alvor spille «terrorkortet» og satse på militære løsninger på politiske pro-blemer, uten å bli kikket nærmere etter i sømmene.

svakT inTernasjonalT press Det er åpenbart realpolitiske grunner til at konfliktene fikk utvikle seg så lenge uten at de viktigste støttespillerne og do-norene; EU, Japan, Russland, Saudi-Ara-bia og USA har villet uttale seg om kon-flikten med sjiamuslimene og spørsmålet om humanitær tilgang til de internt for-drevne. Det har også vært påfallende liten villighet fra det internasjonale samfun-nets side til å bidra til å oppfylle FNs nød-hjelpsappeller, noe kuttene i matvarehjel-pen til mennesker på flukt er et eksempel på. Man så tydeligvis ikke at Salehs poli-tikk kun hadde kortsiktige virkninger. På

lang sikt la han grunnlaget for en fortsatt fragmentering av samfunnet gjennom at stammerivaliseringen tiltok. Våren 2011 hadde splittelsene også nådd selve stats-apparatet, da deler av hæren under gene-ral Ali Mohsen al-Ahmar sluttet seg til de-monstrantene.

Jemen balanserer nå på kanten av stu-pet. I begynnelsen av april oppfordret til og med amerikanske tjenestemenn Saleh til å trekke seg. Finner man ikke raskt en inkluderende politisk løsning blir det umulig å oppnå det alle er enig om er nødvendig for å lykkes i kampen mot terrorismen. Godt styresett, respekt for menneskerettighetene og legitimitet i egen befolkning som muliggjør statlig tilstedeværelse i hele landet, er forutset-ninger som må oppfylles for å isolere og bekjempe Al-Qaida.

sTore uTForDringerJemen er også preget av store sosiale og

humanitære utfordringer. Mer enn 250 000 mennesker er internt fordrevet i nord og 170 000 flyktninger fra Afrikas horn har ankommet det fattige Jemen. Kamphandlinger, miner og restriksjoner gjør det svært vanskelig å få tilgang til de som er drevet på flukt. De mangler mat, vann, medisiner, men først og fremst be-skyttelse. FN kontor for koordinering av nødhjelp, OCHA, rapporterte i april 2011 at kun 34 prosent av midlene som trengs for å gi livreddende nødhjelp i Jemen, var kommet inn.

45 prosent av befolkningen i Jemen le-ver under fattigdomsgrensen og nesten 50 prosent av den 24 millioner store be-folkningen er analfabeter. Antallet bar-nesoldater er svært høyt, spesielt i opp-rørernes rekker. Salg av småbarn til rike menn i Saudi-Arabia er utbredt, både blant flytninger og lokalbefolkningen i nord. Mytene om «Det lykkelig Arabia» tilhører historien. ■

DeMonsTranTer: Kvinnelige demonstranter i Jemens hovedstad Sana’a krever president Ali Abdullah Salehs avgang. Foto: Scanpix.


■ «TRANSIT»

33 elever fra Bjørnsveen ungdomsskole i Gjøvik har byttet ut klasserommet med fotoutstillingen «TransiT» på nobel Fredssenter i Oslo. i løpet av to skoletimer skal niendeklassingene gjennom lyd og bilder bli kjent med Fridtjof nansens humanitære innsats, og noen av verdens 43 millioner mennesker som lever sine liv på flukt fra krig og forfølgelse.TEksT: Roald Høvring FoTo: Sara Johannessen

TRANsIT


UTsTIllINgsFoRmIdlER Nina Tanggaard gir klasse 9 A de siste in-struksene før klassen deles inn i fem grupper og de tar fatt på oppgaven, som egentlig er et tilpasset undervisningsopplegg for 8-10 klassetrinn og har fått navnet «Hjemmefra».

Elevene skal finne svar på flere spørsmål: Hva er en flyktning? Hvorfor må noen mennesker flykte? Hva hadde dere tatt med dere dersom dere måtte flykte? Hvorfor fikk Fridtjof Nansen No-bels fredspris? Har vi et ansvar for dagens flyktninger?


■ «TRANSIT»


FøRsTE oppgAvE og stopp er ved et foto Espen Rasmus-sen tok av et gravfølge i Colombia. Jenta i rød genser midt i bildet tar et siste farvel med lillesøsteren som skal ha blitt drept av paramilitære styrker. Colombia er det landet med flest internt fordrevne i verden, står det å lese på info-plakaten ved siden av. Hvorfor drives sivile på flukt? Lyder oppgaven. Martin Petter-son Heiberg diskuterer med de fire andre i gruppen: Pia Kjeldsrud Johansen, Daniel Berg, Beyatriss Beya og Sverre Eliasson Stubhaug, før han skriver svarene inn i den elektroniske boka de har fått delt ut.

At uskyldige barn myrdes og blir ofre i en volde-lig konflikt gjør inntrykk: - Det er fælt at barn skal måtte lide på grunn av konflikter de voksne har stelt i stand, sier Martin.

dE hAsTER vIdERE, til nye møter med flyktninger og til nye oppgaver. Elevene må også gjennom en tunnel av lyd og bilder. De beveger seg gjennom en «flykt-ningleir».

De stopper opp ved et bilde av en seng med tre små barn. Det viser seg at barna er bundet fast til sengen med tøystykker. Pia leser på info-plakaten og forklarer: - De er bundet fordi den somaliske mo-ren har flyktet med barna til Jemen. Her forsøker hun å livnære seg med småjobber, men hun har ikke barnevakt og er nødt til å binde barna fast, forteller hun, og lurer på hvor mange timer barna er bundet og overlatt til seg selv.


■ «TRANSIT»

hIsToRIEN TIl 17 åR gAmlE RAhmAN er den som gjør størst inntrykk. På dramatisk vis flyktet han fra Iran og søkte om asyl i Norge, men søknaden hans ble avvist. Nå lever han i skjul, i frykt for å bli sendt ut av landet.

Niendeklassingene leser mer om bakgrunnen til Rahman: at han jobbet som budbringer for den kurdiske opprørsbevegel-sen og at politiet var etter han.

Beyatyriss er selv flyktning fra DR Kongo og vet hva det vil si å forlate hjemmet sitt og komme til et fremmed land: - Jeg prøver

å sette meg inn i hvordan han har det. Det kan ikke være lett. Han er jo så ung – kun et par år eldre enn oss, sier hun, uten å ta blikket bort fra bildene som forteller Rahmans historie.

– Han har jo så mange gode grunner for å få beskyttelse og bli i Norge, sier Daniel, og forteller om skolekammeraten Hujat fra Afghanistan som hadde en lignende historie å fortelle. – Men Hajat fikk opphold i Norge og bor nå i Moss. Daniel synes at det er urettferdig at Rahman ikke kan få den samme hjelpen. – Han kom også hit som barn, legger Daniel til.


BIldENE FRIdTjoF NANsEN selv tok fra hungersnøden i Russland og fra flyktningleirene med Armenere i 1920-årene gjør også sterkt inntrykk. Utsultede mennesker og barnelik fikk den gang som nå folk til å reagere med ønske om å hjelpe.

- Det er nok like ille mange steder i dag, men det er flere som kan hjelpe. Både FN og hjelpeorganisasjonene bidrar til dette, mener Sverre.

Men han ser også dages begrensninger: mer en 40 millioner mennesker på flukt, vanskelig å få inn nok penger og krigshand-linger som vanskeliggjør hjelpearbeidet.

Transit handler om fredsprisvinneren Fridtjof Nansen og flyktninger i dag. Den forteller historien om Nansens innsats for krigsfanger, sultrammede og flyktninger tidlig i forrige århundre. Gjennom den prisebelønte norske fotografen Espen Rasmussens bilder får publikum også et innblikk i hverdagen for flyktninger i dag, snart hundre år etter at Nansen mottok fredsprisen. I møter med flyktninger i Afghanistan, Tsjad, Colombia, DR Kongo, Georgia, Jemen, Norge, Serbia og Syria får publikum oppleve flyktningers hverdag på godt og vondt.

NoBEls FREdssENTER 12. mAI – 22. jANUAR


BAKGRUNN: Ifølge Benenson selv, star-tet det hele med at han hadde lest en avisartikkel om to portugisiske stu-denter som var dømt til syv års feng-sel for å ha utbrakt en skål for frihe-ten. Dette gjorde så sterkt inntrykk på Benenson, at han skrev et leserinn-legg til avisen The Observer. Innlegget med overskriften «De glemte fangene» stod på trykk 28. mai 1961. Leserne ble bedt om å sende brev til militær-diktaturet i Portugal. Dette var starten på en større kampanje for å få løs-latt de to fangene. En måned senere grunnla han Amnesty International.

ETTERSPILLET: Organisasjonen vokste raskt og på midten av 60-tallet ble det opprettet et internasjonalt sekre-tariat og et styre med Benenson som leder. Organisasjonen var nå kjent verden over under navnet Amnesty, og hadde avdelinger i en rekke land.Amnesty International norsk avdeling ble stiftet på FNs menneskerettighets-dag 10. desember 1964 og har i dag over 55 000 medlemmer.

På slutten av 60-tallet trakk Benen-son seg fra alle verv i organisasjonen etter at han hadde anklaget den bri-tiske etterretningen for å infiltrere organisasjonen og at flere styremed-lemmer var involvert i dette. En uav-hengig gransking ble foretatt og an-klagene ble betegnet som grunnløse og avvist.

På 70- og 80-tallet fikk organisasjo-nen et stort økonomisk og PR-mes-sig løft gjennom gallaen The Secret Policeman’s Ball, der store artister som Monte Pyton, Rowan Atkinson, Sting og U2 deltok.

I 1977 ble organisasjonen hedret med Nobels fredspris for arbeidet med å forsvare menneskerettigheter over hele verden.

I dag har organisasjonen nærmere 3 millioner medlemmer, støttespille-re og abonnenter i mer enn 150 land. Ved Amnesty Internationals interna-sjonale sekretariat i London arbeider over 400 personer. n

TEKST: Roald Høvring

n EttErspillEt Amnesty International

AMNEstY iNtErNAtiONAl 50 År: Grunnleggeren av Amnesty international, pEtEr BENENsON, tenner stearinlyset som sammen med piggtråd utgjør organisasjonens symbol.

UtdanningsforbundetNorsk SykepleierforbundForskerforbundetPolitiets FellesforbundNorsk FysioterapeutforbundNorsk ErgoterapeutforbundAkademikerforbundetPresteforeningenSkatterevisorenes ForeningDiakonforbundet

Unio betyr ”jeg forener”. Ti forbund og om lag 300 000 medlemmer er forent i Unio, Norges nest største hovedorganisasjon.

Unio ivaretar interessene til universitets- og høyskoleutdannede.Unio forener kunnskap og kraft, ansvar og arbeid, til beste for medlemmer, enkeltmennesker og samfunn.

Unio representerer mange yrkesgrupper: lærere, førskolelærere, sykepleiere, forskere, politi, prester, fysioterapeuter, ergoterapeuter, skatterevisorer, diakoner, ledere og administrativt personell. Unio representerer ansatte innen forskning, høyere utdanning og kultur.

Unio arbeider for solidaritet mellom ulike grupper, kulturer og generasjoner i vårt eget samfunn og over landegrensene.

Unio samarbeider med kollegaer i Norden og i Europa for øvrig, og deltar i den internasjonale fagbevegelsen.

Vi har mot til å mene.Vi har kunnskap til å vise vei.Vi har kraft til å gjennomføre.

Sammen er vi sterke. Unio og Flyktninghjelpen er samarbeidspartnere.

UtdanningsforbundetNorsk SykepleierforbundForskerforbundetPolitiets FellesforbundNorsk FysioterapeutforbundNorsk ErgoterapeutforbundAkademikerforbundetPresteforeningenSkatterevisorenes ForeningDiakonforbundet

Unio betyr ”jeg forener”. Ti forbund og om lag 300 000 medlemmer er forent i Unio, Norges nest største hovedorganisasjon.

Unio ivaretar interessene til universitets- og høyskoleutdannede.Unio forener kunnskap og kraft, ansvar og arbeid, til beste for medlemmer, enkeltmennesker og samfunn.

Unio representerer mange yrkesgrupper: lærere, førskolelærere, sykepleiere, forskere, politi, prester, fysioterapeuter, ergoterapeuter, skatterevisorer, diakoner, ledere og administrativt personell. Unio representerer ansatte innen forskning, høyere utdanning og kultur.

Unio arbeider for solidaritet mellom ulike grupper, kulturer og generasjoner i vårt eget samfunn og over landegrensene.

Unio samarbeider med kollegaer i Norden og i Europa for øvrig, og deltar i den internasjonale fagbevegelsen.

Vi har mot til å mene.Vi har kunnskap til å vise vei.Vi har kraft til å gjennomføre.

Sammen er vi sterke. Unio og Flyktninghjelpen er samarbeidspartnere.


■ filippinene

Fred i sikteTeksT: Richard Skretteberg/MINDANAO

Arven etter kolonitiden, diktatur, vanstyre, voldshandlinger og opprør har preget Filippinene de siste 40 årene. Nå øyner mange et håp om fred og rettferdighet.

De siste 40 årene er 160 000 mennesker drept som følge av voldshandlinger og væpnet konflikt i Filippinene. Regjerings-hæren og paramilitære grupper har vært satt inn mot både kommunistiske og mus-limske opprørsbevegelser. I kryssilden mellom de stridene partene befinner de sivile seg. Flere hundretusen er fordrevet de siste årene. I 2009 var 750 000 men-nesker på flukt på øya Mindanao, der kampene raste mellom Moro Islamic Li-beration Front (MILF) og regjeringsstyr-kene.

Vender hjemDet er relativt rolig på Mindanao nå. Jeg befinner meg i Barangay og Dapiwan, 40 kilometer sør for byen Cotabato vest på Mindanao. Her treffer jeg flere familier som nettopp har flyttet hjem, etter å ha vært på flukt i over to år. Da kamphand-lingene blusset opp i 2008, måtte tusener av sivile i dette området flykte i all hast. Hus ble brent ned og sivile ble utsatt for grov tortur av soldater som ønsket infor-masjon. Noen søkte tilflukt i skoler, andre hos familie som bodde i nærheten.

Først etter fem måneder fikk de hjelp av en nasjonal hjelpeorganisasjon. Flykt-

ninghjelpen har nå bygget nye hus i et re-tursenter like ved, og optimismen er stor.

– Det eneste vi krever er at soldatene respekterer oss og at vi får større selvbe-stemmelse i saker som angår oss selv, for-teller en eldre bonde. Dette synes å være den gjengse holdningen og et enstemmi-ge krav fra de hjemvendte.

Likevel er det et godt stykke vei å gå før en konflikt med så dype røtter kan finne sin løsning. Motkreftene er mange, alt fra mektige jordeiere, til holdninger hos me-nigmann som har satt seg fast gjennom tiår med konflikt.

De som vil ødelegge fredsprosessen spiller på populistiske strenger. I tabloida-visene står det at de kristne ikke får drikke øl, hvis muslimene får for stor makt. En eldre mann drar meg til siden og hvisker: - Jeg bodde noen år i Manila og var eneste muslim på skolen. Da de andre elevene så meg ropte de: Der er muslimen. Vi må gjemme oss ellers blir vi drept.

«mindanaos»Major Sol fra den filippinske hæren del-tar i Committe on Cessation of Hostilities (CCCH), som overvåker våpenhvilen og forsøker å skape tillit mellom partene. Jeg

FiLiPPinene

hoVedsTad: Manila

areaL: Omtrent som Italia

innbyggere: 101 millioner

sTyreForm: Republikk

Økonomi: 1 av 3 lever under fattigdomsgrensen


Fred i sikteTeksT: Richard Skretteberg/MINDANAO

håP: Befolkningen i Filippinene øyner håp om fred. Foto: Scanpix


■ filippinene

treffer ham i hovedkvarteret i Cotabato. Han vokste selv opp på øya.

– Vi kalte oss alltid «mindanaos», aldri kristne eller muslimer, sier Sol. Han på-peker at konflikten dreier seg om makt og kontroll over ressurser og at voldshandlin-ger mellom ulike lokale klaner nå utgjør en større trussel mot sivilbefolkningen enn forholdet mellom MILF og regjerin-gen. Samtidig legger han til at mange mus-limer opplever at problemene kommer fra de kristne, siden regjeringen er dominert av dem. – Men folk er lei av krig og fordri-velse. De ønsker fred og utvikling, sier Sol.

Viseformann for politiske saker i MILF, Gadzali Jaafar, trekker opp de lange histo-riske linjene i vår samtale og påpeker at moroene i over 400 år har kjempet mot både spansk, amerikansk og filippinsk do-minans.

– Bosettingspolitikken og dannelsen av paramilitære grupper for å overta vår jord, har marginalisert den muslimske befolkningen både politisk og økono-misk, hevder Jaafar.

– Ved siden av landspørsmålet er dette

også en identitetskonflikt. Islamsk leve-måte er viktig for muslimer og vi er lei av korrupsjon, et ubrukelig valgsystem og manglende utvikling, fortsetter Jaafar.

Men han innrømmer at det også blant moro-politikere er personer som drar nytte av den nåværende situasjonen gjennom det intrikate klansystemet og betaler under bordet for alt fra våpen til vennetjenester. Jaafar tror president Aqu-ino er en bra mann, men frykter at mekti-ge personer i maktapparatet vil sabotere fredsprosessen.

– Det er også viktig for meg å understre-ke at MILF tar sterk avstand fra alle terror-handlinger og ikke har noe samarbeid med terrorgruppen Abu Sayef som opererer på Basilan og Suluøyene, avslutter Jaafar.

I juli 2008 kom partene i konflikten på Mindanao frem til enighet om et avtale-forslag som innebar større autonomi til de muslimske områdene. Imidlertid blokkerte Høyesterett ratifiseringen av avtalen og det kom til nye sammenstøt.

Etter våpenhvileavtalen i juli 2009 har imidlertid situasjonen tatt en positiv ven-

ding. Tilstedeværelsen av den The inter-national Monitoring Team (IMT) som skal påse at våpenhvilen overholdes, spiller også en stabiliserende rolle. Norge bidrar med to observatører til sikkerhetskompo-nenten i IMT, som fungerer meget godt under malaysisk ledelse. Partene snakker sammen og det store flertallet av de som var fordrevet, har fått muligheten til å ven-de hjem.

120 000 mennesker er drept som følge av den langvarige konflikten på Mindanao og moroene utgjør 85 prosent av de internt fordrevne.

norges roLLe Den andre bitre striden som har herjet landet er konflikten mellom regjerin-gen og den kommunistiske geriljaen som gjenoppstod på slutten av 1960-tallet.

Etter forhandlingsbruddet i 2004 ble partene i desember 2010 enige om å gjenoppta de formelle fredsforhandlin-ger i Oslo. Her spiller Norge en sentral rolle som tredjeparts fasilitator. Allerede i 2001, etter anmodning fra partene, på-

Du kan også tegne abonnement direkte på www.bistandsaktuelt.no

bistandsaktuelt NoradPostboks 8034 Dep.0030 OSLO

PORTO

Litt mer enn krig og katastrofer…Er du opptatt av utviklingslandenes situasjon?

Er du interessert i å lese om den økonomiske og politiske utviklingen? Om de mange små skrit-tene for å unngå sult-katastrofer og krig? Nå har du muligheten.

27.000lesere!

JA, jeg vil ha et gratis-abonnement på fagbladet Bistandsaktuelt.

✗

Navn

Gate- og/eller leilighetsadresse (etasje og leilighetsnummer, hvis mulig)

Postboks

Postnummer Poststed NB! Vennligst oppgi gate-/leilighets- og evnt. postboksadresse. Hoveddelen av opplaget distribueres med avisbud.


tok Norge seg rollen som tilrettelegger for forhandlingene mellom kommunist-bevegelsen NDF (Den nasjonaldemokra-tiske fronten), der NPA (New Peoples Army) utgjør den militære vingen, og den filippinske regjeringen.

Fred innen 2013Det norske tilrettelegger-teamet er mode-rate optimister. - Partene står langt fra hver-andre, konflikten er komplisert og vi står overfor en krevende prosess. Likevel ser vi nå et reelt «mulighetsvindu» de neste to til tre årene, under den nye president Aqui-nos administrasjon, sier den norske spesial-utsendingen Ture Lundh. Han forteller om et hektisk skytteldiplomati og omfattende aktivitet, for å opprettholde momentum og bringe fredsprosessen videre.

– Partene viser politisk vilje og har i samarbeid med norske tilretteleggere utarbeidet en ambisiøs plan for ende-lig fred i løpet av 2012. Dette vil blant annet måtte innebære økonomiske, sosiale og politiske reformer, samt om-fattende forbedringer på menneskeret-tighetsområdet. Det er en uttalt målset-

ning fra partenes side å sette seg rundt forhandlingsbordet igjen allerede i juni måned.

UroLig TidFilippinsk politikk har under hele den kalde krigen og opp til nå vært preget av ustabilitet, væpnede konflikter og en politisk virkelighet med et tragikomisk skjær. Tragedien ligger i den utbredte fat-

tigdommen, grove brudd på menneske-rettighetene, straffefriheten og korrup-sjonen. Komedien ligger i presidentfruers flere tusen par sko og filmstjernes inntog i den politiske manesjen. Landets demo-kratiske fasade har i virkeligheten gitt et snevert demokratisk handlingsrom og landets økonomi utviklet seg på linje med den formelle politiske orden. Dens eks-klusivitet har reflektert den ekstreme konsentrasjonen av makt og rikdom i landet. Men strukturen er formelt demo-kratisk og landet har fått godkjent-stem-pel av Vesten. Ulike regjeringer har der-for i mange år kunnet føre en hardhendt politikk der fordrivelse, bortføringer og drap på opposisjonelle har møtt liten internasjonal kritikk, og de skyldige har gått fri. Dette har kunnet skje under dek-ke av å bekjempe terror. Men konfliktene i Filippinene har dype historiske røtter og blir umulig å forstå uten å se dem i et slikt perspektiv. ■

saken ForTseTTer På nesTe side >

■ ■ Partene viser politisk vilje og har i samarbeidet med norske tilretteleg-gere utarbeidet en ambisiøs plan for endelig fred i løpet av 2012. TUre LUndh Norsk spesialutsending

FredshåP: Befolkningen i Filippinene setter sin lit til at partene i konflikten på Mindanao har vilje og evne til å oppnå varig fred. Foto. Scanpix.


■ filippinene

mageLLan: Da oppdageren Ferdinand Magellan nådde Filippinene 16. mars 1521, var han den første som ankom Asia fra Europa ved å reise i vestlig retning. På øya Cebu ble han blandet inn i en lokal konflikt og drept. Magellans etterfølgere gav øyriket navnet Filippinene i 1543 etter span-skekongen Filip II.

sPansk koLoni: Allerede rundt 1380 hadde imidlertid islam begynt å få fotfeste sør i Filip-pinene og da spanjolene kom, fant de en kultur preget av både kinesisk, indisk og arabisk innfly-telse. Cebu var allerede et stort handelssentrum. I tillegg lå området svært strategisk til. Den nord-ligste øya er bare 241 kilometer fra dagens Tai-wan og den sørligste bare 15 kilometer fra det vi dag kjenner som Borneo. Et perfekt mål for den spanske kolonimakten som på denne tiden kon-kurrerte med Portugal om å legge «Den nye ver-den» under seg. I løpet 1500-tallet kom hele Filippinene, bortsett fra de muslimskdominerte områdene Mindanao og Suluøyene i sør, under spansk kontroll. År-hundrer med intens europeisk og katolsk påvirk-ning kunne begynne.

Usa oVerTar: På 1800-tallet økte imidlertid motstanden mot det spanske styret kraftig, og i 1896 ledet Emilio Aguinaldo et opprør mot det spanske kolonistyret. Det ble raskt slått ned, men ytre omstendigheter førte til at spanjolene likevel måtte gi tapt. Ett resultat av den spansk-amerikanske krigen var at Filippinene ble avstått til USA for 20 millioner dollar. Aguinaldo proklamerte riktignok republikken Fi-lippinene, i januar 1899, og Filippinene var såle-des den første kolonien i Asia som erklærte sin uavhengighet. Men dette ble en kortvarig affære og amerikanske styrker slo ned motstanden og tok Aguinaldo til fange i 1901. Den filippinsk-amerikanske krigen varte fra 1899 til 1902. Over 4 000 amerikanske soldater ble drept, 20 000 filippinske geriljasoldater og 200 000 si-vile led samme skjebne. Filippinene ble nå i prak-sis styrt som en amerikansk koloni og ikke før 4. juli 1946 ble landet en selvstendig stat.

jaPansk okkUPasjon: Før det hadde landet gjennomgått store lidelser i forbindelse med den

japanske okkupasjonen under Den andre ver-denskrig. Amerikanske soldater i samarbeid med filippinsk gerilja klarte til slutt å befri landet, men det kostet dyrt: Over én million sivile, 300 000 japanske og 60 000 amerikanske soldater mis-tet livet. Den største geriljaorganisasjonen Huk-balahap (Folkets anti-japanske hær) håpet på et samarbeid med amerikanerne etter krigen på grunn av sin heltemodige innsats mot japanerne. De stod frem med klare kommunistiske sympati-er, men håpet likevel på godt vær siden den filip-pinske eliten i stor grad hadde samarbeidet med japanerne under okkupasjonen. Men i stedet kom ordren om å avvæpne kommunistgeriljaen.

den kaLde krigen: Under den kalde krigen skul-le den kommunistiske bevegelsen innsats under den japanske okkupasjonen i størst mulig grad forties og i løpet av 1950-tallet falt HUK-opprø-ret sammen. Etter dette ble Filippinene en viktig brikke i Den kalde krigens spill i Asia. Landet har huset USAs viktigste militærbaser i utlandet inn-til de ble nedlagt i 2000. Historisk har forholdet mellom USA og Filippinene gått fra mann mot mann til hand i hand. USA hadde allerede før selvstendigheten inklu-dert eliten ved å gi dem politisk innflytelse i tråd med deres økonomiske tyngde. De utgjorde et fåmannsvelde lokalt og et flertall av president-kandidater har helt frem til våre dager kommet fra veletablerte familier innen jordbruk eller i in-dustri- og servicesektoren, ofte med sterk lokal innflytelse. Med sin trofaste anti-kommunistiske politikk un-der hele den kalde krigen har ulike presidenter hatt politisk kapital å tære på i forhold til Vesten. At flere filippinske regjeringer i en årrekke valgte militære løsninger på sine politiske problemer, førte til at sivilbefolkningen har vært under kryss-ild og et stort antall drevet på flukt.

eLiTens makT: Filippinene var det landet i Asia som ble mest påvirket av koloniherrene. Den ka-tolske kirken har en unik rolle, bortsett fra i de muslimske områdene i sør. Kirken har vært opp-tatt av de formelle sidene ved den demokratiske prosessen og oppfordret president Marcos til å gå av i 1986 og president Estrada i 2001. Men den har hele tiden stått nær eliten og har i liten

grad fokusert på de store forskjellene i det filip-pinske samfunnet. I følge en undersøkelse gjort i 2004 av Det filip-pinske senter for gravende journalistikk (Philip-pine Center for Investigate Journalism) tilhørte to tredeler av medlemmene i Kongressen en oli-garkisk familie. Nasjonale politikere og lokale eli-ter er gjensidig avhengig av hverandre i forhold til å sanke stemmer, bygge nettverk, samt å sør-ge for å ha mediene på sin side. Hæren har aldri hatt en ledende rolle, men det har vært viktig å sørge for at den har forblitt lojal mot den poli-tiske ledelsen. Tidligere president Marcos kunne opprettholde sitt korrupte styre i mange år tak-ket være at han gav privilegier til de militære og ved å utnevne lojale støttespillere i høyere mili-tære stillinger.

migrasjon: Mangel på arbeidsplasser har ført millioner av filippinere til utlandet, alt fra sjømenn på norske båter til hushjelper i Saudi-Arabia. I følge en studie gjort av Asias utviklingsbank i 2003 overførte emigrerte filippinere 7,6 milliar-der dollar til hjemlandet, noe som utgjorde 10,5 prosent av bruttonasjonalprodukt og 20 prosent av landets eksport. Pengene bidrar til økt forbruk på Filippinene, men samtidig er det mange av de best kvalifiserte som drar, og landet mister verdi-full kompetanse.

VeiskiLLe: Valget av Benigno Simeon «Noynoy» Aquino til ny president i mai 2010 økte håpet om at filippinske myndigheter i større grad ville vekt-legge menneskerettigheter og sosiale reformer. Hans far Benigno «Ninoy» Aquino Jr. ble drept under diktatoren Ferdinand Marcos 21. august 1983. Dette utløste massebevegelsen People’s Power som feide Marcos-regimet av banen og som senere førte til at hans mor, Corazon Aqui-no, ble valgt til president. Filippinene står foran mange utfordringer med store klasseskiller, utstrakt korrupsjon, et svakt justisvesen og mangel på rettssikkerhet. Under avgåtte president Arroyo var utenomrettslige drap og forsvinninger, som hovedsakelig rammet aktivister på venstresiden, nesten dagligdags. En positiv utvikling av landet forutsetter at man får en fredsavtale med de væpnede opprørsgrup-pene.

Foto

: Wik

imed

ia

hisTorikk

oPPdageren: Ferdinand Magellan oPPrØrsLederen: Emilio Aguinaldo TidLigere PresidenT: Marcos nåVærende PresidenT: Aquino


mindanao: Konflikten mellom Moro Is-lamic Liberation Front (MILF) og myn-dighetene er geografisk begrenset og foregår på øya Mindanao. Væpnet opp-rør har pågått siden 1970-tallet og kon-flikten dreier seg om jord og kulturell identitet. Det er nå samtaler mellom partene og det er Malaysia som har rol-len som tilrettelegger.

Moroene (muslimer) har aldri vært en virkelig integrert del av det filip-pinske samfunn. Under kolonitiden anbefalte en amerikansk kommisjon,

som planla Filippinenes selvsten-dighet, at den kristne og muslimske delen ikke måtte slås sammen da fa-ren for en fremtidig konflikt var stor. Dette ble imidlertid senere forkastet. Frustrasjonen blant moroene begynte å øke allerede tidlig på 1900-tallet da myndighetene i Manila oppmuntret et stort antall bosettere, i hovedsak krist-ne, til å slå seg ned på Mindanao. An-delen moroer sank fra 77 til 18 prosent av befolkningen i perioden 1901-1990. ■

Muslimsk motstand

kommandØr kaTo: Den tidligere MILF-kommandøren Ameril Umbra Kato, har dannet sin egen geriljagruppe: Bangsamoro Islamic Freedom Fighters (BILF) og nekter å innlede fredsforhand-linger. Foto: Scanpix.

La ned VåPen: Den kommunistiske geriljaen er ikke lenger på krigsstien. Nå er det diplomati og fredssamtaler som står på agendaen. Foto: Scanpix.

Fra VæPneT moTsTand TiL diPLomaTi: Den kommunistiske geriljaen gjenoppstod på slutten av 1960-tallet og NDF (Den nasjo-naldemokratiske fronten), der NPA (New Peoples Army) utgjør den militære vin-gen, vant stor oppslutning i perioden un-der tidligere president Marcos.

Splittelser på 1990-tallet førte til at an-tallet geriljasoldater sank fra 25 000 til i overkant av 5 000 i dag. Norges rolle som tilrettelegger i forhandlingene mel-lom den filippinske regjeringen og kom-munistene har vært viktig og i februar 2011 uttalte partene at de har som mål å komme frem til en fredsavtale i løpet av 2012. I tiden frem til da skal de forberede økonomiske, politiske og sosiale refor-mer som skal gjennomføres. Det vil være en ny forhandlingsrunde i juni der men-neskerettighetene vil stå på dagsorden. Konflikten mellom NPA og myndighete-ne startet på slutten av 1960-tallet og har kostet 40 000 mennesker livet. Kommu-nistene opererer over nesten hele Filippi-nene, inkludert Mindanao. ■

Rød gerilja


Av utenriksminister JonAs GAhr støre oG

milJø- oG utviklinGs-minister erik solheimKronikk

klimAendrinGene fører til mer tørke, hete-bølger, ekstrem nedbør og flom. I dag er dette viktige grunner til at folk blir drevet bort fra sine hjem i mange deler av ver-den. Samtidig: Vi forventer også at mer gradvise endringer – som stigende havni-vå og tørrere klima – vil svekke grunnlaget for matproduksjon og bosetting i allerede utsatte områder. Slik kan klimaendringe-ne bli en stadig viktigere årsak til at folk blir drevet bort fra sine hjem eller flytter til områder med bedre fremtidsutsikter.

Klimaendringene vil påvirke frivillig og tvungen migrasjon, på samme måte som befolkningsvekst, økonomiske og politis-ke forhold og konflikter gjør det. Selv om det er vanskelig å forutsi alle konsekven-sene, må vi erkjenne at dersom vi ikke lykkes med å redusere de globale utslip-pene av klimagasser, kan dette få omfat-tende konsekvenser for utviklingsarbeid, humanitærarbeid og behovet for beskyt-telse for mennesker som fordrives.

reGJerinGens utenriks-, miljø- og utvi-klingspolitikk er helhetlig på dette om-rådet. Først og fremst jobber Norge for internasjonalt forpliktende utslippsreduk-sjoner for å stanse den globale oppvar-mingen. Norge prioriterer miljø og klima høyest i utviklingspolitikken, investerer i katastrofeforebygging og -beredskap, og Norge har beskyttelse av sivile, flyktnin-ger og internt fordrevne som humanitær-politisk satsingsområde.

Norge har også tradisjoner og erfarin-ger å ivareta på dette området. Midt i de enorme lidelsene som Første verdenskrig skapte, sto en nordmann og hans team

bak et banebrytende humanitært arbeid. I år markerer vi at det er 150 år siden han ble født. Skiløperen, polarhelten, viten-skapsmannen, diplomaten og humani-tærarbeideren Fridtjof Nansen ledet en innsats på 1920-tallet som repatrierte 450 000 krigsfanger. Som det nyoppret-tede Folkeforbundets første Høykom-missær for flyktninger, gikk han så løs på oppgaven med å hjelpe hundretusener av soldater og sivile til et bedre liv. Nansen-passet ga papirløse en juridisk status som siden dannet grunnlaget for Flyktning-konvensjonen.

Flukt- oG miGrAsJonsmønstrene er i end-ring på samme måte som verden for-andrer seg. I det store bildet ser vi at befolkningsvekst, miljøødeleggelser og globalisering stiller stater og folk over-for nye, store utfordringer. Den globale oppvarmingen kan komme til å forsterke disse problemene betydelig. Regjeringen vil markere Flyktningkonvensjonens 60 år og Nansens 150 år ved å spørre om det internasjonale regelverket i dag, i tilstrek-kelig grad, ivaretar rettighetene til de som er fordrevet. Målet er å tilpasse oss før det nye verste sjokket.

norGe hAr siden 1990-tAllet jobbet aktivt for at alle land skal gi internt fordrevne

hjelp og beskyttelse i tråd med interna-sjonale menneskerettigheter, sedvanerett og humanitærretten. Dette er gjeldende rettigheter og plikter som etter en innsats fra Norge og andre land ble samlet i 1998 i FNs egne retningslinjer for internt for-drevne. Disse gjelder også for dem som blir fordrevet på grunn av klimarelaterte eller andre naturkatastrofer og de skal i prinsippet gi rettsvern til det store flertal-let av miljøfordrevne som aldri krysser en grense.

Når vi likevel mener at det er behov for bedre ivaretakelse av rettighetene til de som blir fordrevet som følge av blant annet klimarelaterte naturkatastrofer, skyldes det to ting: For det første en man-glende etterlevelse av retningslinjene for intern fordrevne. Det henger igjen sammen med at statene ikke vil eller er i stand til å beskytte egne borgere. For det andre at rettighetene til den gruppen som krysser en internasjonal grense eller allerede befinner seg i et annet land, ikke er særskilt regulert i dag. Disse vil være det vi kaller eksternt fordrevne.

hvor mAnGe som vil være eksternt fordrev-ne i fremtiden vet vi ikke. Derimot forelig-ger det beregninger på hvor mange som allerede er internt fordrevne som følge av klimarelaterte naturkatastrofer. Ifølge In-

På flukt fra klimaendringene

Klimarelaterte naturkatastrofer fører til at millioner av mennesker tvinges til å forlate sine hjem. Men de har ikke rettigheter som flyktninger, ifølge FNs Flyktning konvensjon. Er beskyttelsesapparatet for folk på flukt i pakt med tiden?

n n Manglende rettsvern eller etterlevelse av forpliktelsene representerer allerede en stor humanitær utfordring.


ternal Displacement Monitoring Centre i Genève førte slike katastrofer til flukt for 20 millioner mennesker i 2008, 15,2 milli-oner i 2009 og 38,3 millioner i 2010. Dette representerer 90% av det samlede antallet mennesker som ble fordrevet som følge av naturkatastrofer. Det høye tallet i 2010, som jo var et ekstremt år for klimarela-terte katastrofer, kan gi en pekepinn på fremtidige økninger i antall fordrevne hvis hyppigheten og omfanget av ekstremvær, tørke og flom fortsetter å øke i tråd med beregningene i klimamodellene.

mAnGlende rettsvern eller etterlevelse av forpliktelsene representerer allerede en stor humanitær utfordring. Den blir ikke mindre når befolkingsvekst, miljøødeleg-gelser og klimaendringer ødelegger livs-grunnlaget og tvinger nye millioner på vandring.

Denne store utfordringen kan bare mø-tes ved at alle virkemidler tas i bruk, og nøkkelen er forebygging. Det internasjo-nale samfunnet må bidra til å bedre sår-

bare gruppers og staters evne til tilpas-ning, forebygging, tidlig varsling og tiltak som reduserer risikoen når naturkata-strofer rammer. Dette er et viktig mål for norsk utviklingssamarbeid, og det bidrar også til å sikre livsgrunnlaget på hjemste-det til ellers sårbare befolkningsgrupper. Det er også et prioritert felt i Norges del-takelse i multilaterale fora, som FN, de regionale samarbeidsorganene og utvi-klingsbankene.

Det internasjonale samfunnet må styrke beskyttelsen og etterlevelsen av rettighetene til fremtidens miljøfordrev-ne. Stater må kjenne sitt ansvar for egne borgere. Norge kan ikke stille seg nøy-tral til at de internt fordrevne blir ofre for staters ansvarsfraskrivelse eller man-glende kapasitet til å gi beskyttelse. FNs retningslinjer for internt fordrevne må etterleves, enten det gjelder de som flyk-ter fra konflikt eller fordrives som følge av naturkatastrofer.

Samtidig må vi gjøre mer for å gi be-skyttelse til de som er eksternt fordrev-

ne. Utvikling av et bedre internasjonalt forankret rettsvern, kanskje etter modell fra retningslinjene for internt fordrevne, er én mulighet. Vi må også diskutere om det i ekstraordinære situasjoner er behov for et folkerettslig vern mot retur. Det er i dag ingen internasjonal enighet om be-hovet for et slikt beskyttelsesrammeverk. Men det må ikke hindre oss i å ta disku-sjonen.

hvis vi ikke stArter nå, risikerer vi ikke å lære av historien og enda en gang la en katastrofe utspille seg før tilstrekkelig handling skjer. Det ville ikke være i Nan-sens ånd. Derfor var Norge 6.-7. juni vert-skap for en større konferanse i Oslo om klimaendringer og flukt som bar Nansens navn. Den samlet sivilsamfunn og myn-digheter fra rammede og engasjerte land, internasjonale organisasjoner og for-skere. Konferansen ga oss en enda bedre forståelse av sammenhengene mellom klimaendringer og flukt og behovet for å hjelpe mennesker på flukt. n

milJøsAtsinG: Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim besøker en av verdens største bauxittgruver som Hydro nylig har overtatt fra det brasilianske selskapet Vale. Gruven ligger i Paragominas i Amazonasområdet i Brasil. Solheim, her sammen med konserndirektør Johnny Undeli i Hydro, skal påse at de nye eierne sørger for gjenplanting og ivaretar miljøet samt rettighetene til urfolk og fagforeninger. Foto: Tone Hertzberg/Miljøverndepartementet

cricos code 00120C

BJØRKNES HØYSKOLE:FRED & KONFLIKTINTERNASJONALE STUDIER

Interessert? Kontakt oss!

www.bjorkneshoyskole.no/fred

[email protected]

Tel 23233820

Årsstudium Bachelor MasterTa en unik bachelorgrad i fred & konfl ikt, inneholder bla. studieopphold i Tanzania, tilbud om studietur til Midt-Østen, samt et internasjonalt anerkjent praktisk kurs “Core skills for Working in Confl ict. Søk innpass for allerede avlagte studiepoeng!

Ta et unikt årsstudium i fred & konfl ikt (60 studiepoeng). Året i Oslo inkluderer swahilikurs og et 6 ukers studieopphold i Tanzania med praksis.Dette er året du aldri glemmer!

Ta en master i fred & konfl ikt- eller inter-nasjonale studier. Kursene er utviklet av PRIO i Oslo, og du fullfører graden i Sør-Afrika eller Australia. Små og internasjo-nale klasser og anerkjente forelesere bla. fra PRIO.

Fort

satt

mu

lig

å sø

ke f

or

hø

sten

20

11!

bh_master_norsk.indd 1 23.05.11 12.36


fotografen ■

RAFAH / GAZA 2003:«arij fra gaza»

Fire år gamle Arij kaster seg i armene på den amerikanske freds-aktivisten Laura. Et spontant og kjærlig møte midt i krigen. Arij bodde i et hus rett på grensen til Egypt, men mellom Arijs hus og grensen var det israelske soldater med våpen og bulldosere. Skyting og rasering av hus langs grensen var dagligdags, slik det har vært i flere år.

Foruten å være amerikaner var Laura jødisk, men hun ville selv se hva som skjedde i Gaza og være et vitne. I tillegg til alle pales-

tinerne som er blitt drept i dette området har også utenlandske fredsaktivister og mediefolk blitt drept av israelske soldater i dette området. Bare en uke før dette bildet ble tatt ble engelske James Miller skutt av en israelsk soldat i samme område. Hvis Arij i det hele tatt lever er hun blitt 12 år, og har opplevd fattigdom og krig hele livet uten å kunne flykte. Det gjenstår fortsatt å se hva Egypts nylige åpning av grensen vil bety for palestinerne, men kanskje vil det lette forholdene for Arij og de andre innbyggerne i Gaza. ■

FREDRIK NAUMANN jobber som fotograf og driver bildebyrået Felix Features. Fredrik representeres i utlandet av det anerkjente billedbyrået Panos Pictures. Han har dekket en rekke konflikter, naturkatastrofer og humanitære kriser.


■ ELFENBENSKYSTEN

At franske kamphelikoptre spilte en av-gjørende rolle i siste fase av kampen mot Laurent Gbagbo, er det få som trekker i tvil. Men Frankrike har kategorisk avvist at franske styrker rykket inn i Gbagbos bolig eller området rundt. For Ouattara har det også vært maktpåliggende å vise at hans egne styrker var i stand til å ta Gbagbo til fange. Det styrker legitimiteten han vant ved presidentvalget 28. novem-ber. For helt siden han begynte å ta del i hjemlig politikk på 1990-tallet, har Ou-attara blitt anklaget for å være for vestlig orientert og Paris’ og Washingtons prote-sjé. Gbagbo på sin side har yndet å fram-stille seg som mannen som har stått opp mot fransk innblanding, afrikaneren som følger afrikanske spilleregler.

TETTE BÅNDForholdet til den tidligere kolonimakten har dype røtter, og ble styrket etter uav-hengigheten. Det ble så tett at den franske ambassadørboligen i Abidjan bare ligger et steinkast fra presidentpalasset, og de to bygningene skal angivelig ha vært knyttet sammen gjennom en underjordisk tun-nel, slik at presidenten i en nødssituasjon kunne rømme til et trygt eksil i Frankrike. Tilliten var så stor at all militær opplæring var overlatt til franskmennene. Det inne-bar at forsvarets styrke, og ikke minst alle dets svakheter, var like godt kjent i Paris som i Abidjan. Franske rådgivere jobbet i regjeringskontorer, og alle større prosjek-ter i landet var under fransk kontroll, in-kludert de nasjonale selskapene for vann-forsyning, strøm og telekommunikasjon. Franske handelshus spilte en sentral rolle

i kakao- og kaffehandelen, og banksekto-ren var dominert av franske banker som BNP, Société Générale og Crédit Lyonnais. En tredjedel av alle utenlandske investe-ringer var franske; tre fjerdedeler av over-skuddet kunne føres hjem til Frankrike.

BISTAND OG BUSINESSMen Elfenbenskysten var også det landet i Afrika sør for Sahara som i løpet av 40 års uavhengighet mottok flest franske statssubsidier og bi-stand, «den geopo-litiske leien som ble gitt til vennligsin-nede regimer», slik Antoine Glaser og Stephen Smith skri-ver det i boka «Com-ment la France a perdu l’Afrique». Landet var et pa-radis for bistands-arbeidere og uten-landsfranskmenn, som på 1980-tallet var henholdsvis 4 000 og 50 000. Men bistan-den var bundet, og bare franske selskaper kunne benyttes til store infrastrukturpro-sjekter som var finansiert gjennom det franske bistandsdepartementet, Caisse centrale de la coopération économique.

Det var «høysesong» for den nykolonia-listiske epoken, for «Françafrique», nett-verket av politikere og næringslivsfolk som styrte forholdet mellom Frankrike og dets tidligere kolonier i Afrika. Afri-kanske ledere hadde begrenset spillerom i sitt forhold til Frankrike. I den tid da

Frankrike visste hva det ville i Afrika, for-svarte landet skruppelløst sine interesser på kontinentet. Houphouët-Boigny var den første som ga avkall på suverenitet i utenrikshandel og i forsvars- og utenriks-politikk. Etter ham fulgte mange andre afrikanske statsledere.

Etter Houphoët-Boignys død i 1993, mistet partnerskapet noe av sin kraft. Med president Laurent Gbagbo ble lan-

det i 2000 åpnet for internasjo-nal konkurran-se, og dette falt ikke i god jord hos franskmenne-ne som tradisjo-nelt hadde hatt så godt som mono-pol i landet. Men fransk engasje-ment var fortsatt omfattende, og – etter press fra Paris – åpnet pri-

vatisering nye dører for fransk næringsliv i nøkkelsektorer.

HVETEBRØDSDAGENE OVERMen i november 2004 mistet Frankrike «sitt» Afrika. 40 års hvetebrødsdager var over da regjeringsstyrkene brøt en våpen-hvile garantert av 6 000 FN-soldater og 3 800 franske soldater og gikk til angrep mot hovedkvarteret til opprørsstyrkene «Forces Nouvelles», som to år tidligere med hjelp fra nabostaten Burkina Faso, hadde rykket inn i nord og tatt kontroll over halve landet. Ni franske soldater ble drept.

Franske bindingerTEkST: Erik R. Selmer FOTO: Scanpix

Da Alassane Ouattara 21. mai avla sin ed som Elfenbenskystens nye president, satt Frankrikes president Nicolas Sarkozy i Felix Houphouet-Boigny senteret i hovedstaden Yamoussoukro og vinket fornøyd til sin nye allierte.

■ ■ Med president Laurent Gbagbo ble landet åpnet for in-ternasjonal konkur-ranse, og dette falt ikke i god jord hos franskmennene.


ALLIERTE: Frankrikes president Nicolas Sarkosy æret Elfenbenskystens nye president, Alassane Ouattara, under innsettelsesseremonien i Felix Houphou-et-Boigny-senteret i hovedstaden Yamoussoukro 21. mai. Foto: Scanpix.


■ ELFENBENSKYSTEN

Frankrike slo tilbake, hele det ivorian-ske luftvåpenet og deler av presidentpa-lassene i Abidjan og i hovedstaden Yam-mousoukro ble ødelagt. Franskfiendtlige følelser fikk fritt utløp og var sterkere enn noensinne. Franske hjem og forretninger ble ødelagt. Alle med hvit hud ble fritt vilt. «Franske statsborgere i Afrika ble for første gang etter 40 år med postkolonial sameksistens utsatt for trusler av virke-lige dimensjoner», skrev den senegalesis-ke forfatteren Boubacar Boris Diop.

VENN BLIR FIENDERask inngripen fra Sør-Afrikas president, Thabo Mbeki, var ikke nok til å roe gemyt-tene. Et gjestfritt folk var plutselig blitt fiendtlig. Særlig i sør følte folk seg «vold-somt forrådt» av Frankrike. Men selv etter at Gbagbos Ungpatrioter gikk amok, ble 8 000 av 20 000 franske borgere igjen i Abidjan.

President Jacques Chirac klarte ikke å

løse krisen i sin gjenværende tid som pre-sident; han klarte heller ikke å bli kvitt Gbagbo. Den største franske militærinter-vensjonen i Afrika siden Algerie-krigen, operasjon Licorne, førte ikke til annet enn en fastlåst deling av det tidligere ut-stillingsvinduet for det franske Afrika.

Opprøret i nord drepte håpet om et nytt afrikansk demokrati. Da Frankri-ke i 2002 ikke ga den hjelp til regjerin-gen som en forsvarsavtale mellom de to landene skulle tilsi, søkte Gbagbo andre midler for å vinne det han kalte en «skit-ten krig»: Under hånden finansierer han en «patriotisk» milits og oppretter døds-skvadroner direkte underlagt president-palasset.

FRANSk BEHOV FOR SUkSESSDagens franske president, Nicolas Sarkozy, legitimerte den franske krigføringen de siste dagene før Gbagbos arrestasjon med Sikkerhetsrådets resolusjon om å beskytte

sivile liv. Han forsvarte også fransk krigfø-ring med at afrikanske land ikke hadde lyk-kes i å fjerne Gbagbo fra makten. Det kan reises berettiget tvil om det var et resultat av demokratisk sinnelag og omsorg for afrikanske brødre. Journalist og Afrika-ek-spert Pierre Haski sier president Sarkozy hadde et desperat behov for utenrikspoli-tisk suksess etter den uheldige håndterin-gen av revolusjonene i Tunisia og Egypt. Helt fra starten spilte Sarkozy sine kort dårlig under krisen i Elfenbenskysten. Bare få dager etter valget i desember, ga han Gbagbo to dagers frist til å gå av. Det ga Gbagbo sjansen til å spille på antikoloni-alistiske og panafrikanske følelser.

De to partenes forbindelser til Frank-rike er mange. Og de veier tungt. Da Gbagbo, som ung radikal universitets-lærer, var i eksil i Frankrike på 1980-tal-let, skaffet han seg et stort kontaktnett. Flere sosialistledere tok ham under sine beskyttende vinger til tross for president

FØRSTE PRESIDENT: Félix Houphouët-Boigny, også kalt Papa Houphouët og Le Vieux (den gamle), var den første presiden-ten for det selvstendige Elfenbenskysten.

FRANSkE MUSkLER: Det permanente nærværet av franske styrker har sikret fransk innflytelse.

UPOPULÆR: Frankrikes president Nicolas Sarkosy er ikke like populær hos alle ivorianere. Her er det tilhengere av tidligere president Gbagbo som viser sin av-sky under demonstrasjoner i Abidjan i april.


Mitterrands personlige bånd til Houp-houët-Boigny. Gbagbo sluttet seg til So-sialistinternasjonalen, og ble støttet av det franske Sosialistpartiet da han dro hjem og ble Elfenbenskystens leder. Først i seinere tid har Sosialistpartiet tatt avstand fra en upassende alliert.

Ouattara har også gode forbindelser. Han er fransk gift, og da han ble viet i råd-huset i Paris-forstaden Neuilly i 1990, var det av daværende borgermester Nicolas Sarkozy. Den tidligere sjeføkonomen og visedirektøren for Pengefondet i Wash-ington har fortsatt sterke bånd i Paris. Nå vil det være av stor betydning for Ouatta-ra å vise at han ikke er noen nikkedukke verken for Paris eller Washington, og at forholdet til de to landene er basert på gjensidig respekt og likeverd og ikke bare et nytt kapittel i postkolonial historie. Det vil også passe Frankrike, som fortsatt har store interesser i dette strategisk og øko-nomisk viktige vestafrikanske landet. ■

UPOPULÆR: Frankrikes president Nicolas Sarkosy er ikke like populær hos alle ivorianere. Her er det tilhengere av tidligere president Gbagbo som viser sin av-sky under demonstrasjoner i Abidjan i april.

MAKS SPORTMINI PRISER

G-MAX Flyktingehjelpen 2_Layout 1 01.06.11 17.09 Side 1


■ somaliland

Fanget mellom opprørsgrupperinger, pirater og Vestens ensidige mediedekning feiret Somaliland 20 års uavhengighet fra rest-Somalia den 18. mai.

Mellom barken og vedenTeksT og foTo: Ingeborg Vardøen og Lars S. Gomsrud

Somaliland representerer nærmest noe unikt i afrikansk sammenheng – lokalisert i en region preget av svært ustabile politiske forhold og mye vold, har Somaliland, med minimal internasjonal støtte, klart å eta-blere en relativt velfungerende stat med voksende demokratiske institusjoner. Det-te på tross av mangelen på internasjonal anerkjennelse – ingen land har foreløpig godtatt Somaliland som en suveren stat. Mangelen på anerkjennelse la derimot ikke noen demper på 18. maifeiringen.

euforisk feiringFeiringen i Hargeisa 18. mai sto på ingen måte tilbake for Oslos 17. mai. Sentrum i Somalilands hovedstad var erklært bilfri i anledning jubileet, de fleste hadde fått innvilget to dagers fri og folk strømmet til presidentpalasset fra tidlig morgen. Soma-lilands farger – rødt, hvitt og grønt – var å se over hele byen i form av flagg, bannere, luer, armbånd, bilmaling, blinkende lys, sjal og hijaber. Fargene, en nyvasket by og de patriotiske sangene skapte en stemning som kun kan beskrives som euforisk.

Spesielt var den yngre generasjon akti-ve i festlighetene. De unge, som primært ser på seg selv som somalilendere, deler ikke de eldres pragmatiske syn på regio-nene lengre sør i Somalia. Dette kom ty-delig til skue ved enkelte slagord med ne-gativ omtale av Mogadishu og de sørlige og sentrale regionene.

regimefall ga friheTI 1988 ble Hargeisa lagt i grus etter at den

daværende militærlederen Siad Barre lanserte en storoffensiv mot Somalias nordvestre hjørne. De massive lidelsene Barre-regimet påførte somalierne i nord ble til slutt diktatorens endelikt, da op-posisjonelle grupperinger styrtet mili-tærregimet i 1991. Barre-regimets fall ble Somalilands frihet, men førte også til den voldsomme borgerkrigen i de sørlige og sentrale regionene som fortsatt pågår. Fremdeles er det vondt blod mellom so-malilenderne i nord og de som var invol-vert i Barre-regimet i sør, og negative be-merkninger om Mogadishu forekommer. Samtidig har mange fra sørlige regioner funnet en trygg havn i Hargeisa, og er in-tegrert i det daglige virke. I sin uavhen-gighetstale oppfordret president Silanyo til sympati med folkene i sør fremfor en-sidig fordømmelse. Presidenten vektla også i sin tale at Somaliland fortjener in-ternasjonal anerkjennelse – til stor jubel fra de fremmøtte.

annerledeslandeTFor første gang siden Somaliland fikk sin uavhengighet i 1991 ble det også holdt en militærparade i Hargeisa og den militære tilstedeværelsen i dagene før 18. mai og under selve uavhengighetsdagen var på-tagelig. Fra myndighetenes side fryktet man at Al Shabaab, opprørsgruppen som kontrollerer store deler av sentrale og sør-lige Somalia, skulle infiltrere Hargeisa og skape kaos. Heldigvis forløp dagen uten dramatiske hendelser. Trusselen fra opp-rørere i sør er alltid tilstedeværende og

fakTa

folkeTall: 3,5 – 4 millioner

areal: 137 000 km2

hovedsTad: Hargeisa

grenser moT: Djibouti (nord), Etiopia (vest) og Somalia (sør)

sTørsTe by: Hergeisa

sTyreform: Selverklært republikk

■■ Somaliland i den nordvestre delen av Somalia erklærte seg i 1991 som egen stat og har i etterkant beveget seg mot sosial og politisk stabilitet til forskjell fra resten av Somalia.

■■ Ingen land har foreløpig godtatt Somaliland som en suveren stat.

■■ Somaliland avholdt et vellykket presidentvalg i juni 2010, der sittende president Riyale overlot makten til opposisjonspartiet Kulmiye som vant.

PERSPEKTIV fakTa


de har flere ganger forsøkt å få fotfeste i Somaliland – foreløpig uten å lykkes. I et samfunn der – alle kjenner alle – blir fremmedelementer lett synlige. Idéen om at «Somaliland is different» er noe somalilenderne er stolte av og mer enn gjerne forteller besøkende. Derfor vil man som besøkende oppleve somalilen-derne som svært imøtekommende og ut-advendte, og sjeldent føle seg utrygg.

eTT folkPå mange måter er stabiliteten i Soma-liland, kaoset i de sentrale og sørlige regionene og den tilsynelatende ende-løse politiske fraksjonaliseringen et pa-radoks. Somalierne er ett folk: de aller fleste tilhører den samme etniske grup-peringen og de deler språk, religion og kultur. Til tross for at klanpolitikk i stor

grad kan forklare mentalitet og holdnin-ger, er det først og fremst historiske og politiske årsaker til at Somaliland kan feire 20 års relativ stabilitet, mens andre deler av Somalia er i kaos. Kravet om in-ternasjonal anerkjennelse må derfor for-stås på samme måte.

ønsker inTernasjonal anerkjennelseBlant de unge og den gemene hop her-sker det et udiskutabelt ønske om inter-nasjonal anerkjennelse og avstand til resten av Somalia. Blant de intellektuel-le hersker en mer pragmatisk stemning. Privat sier mange at det på sikt er natur-lig å tilnærme seg Somalia – så fremt det blir fred. Det er i sør den økonomiske tyngden ligger. Mens Somaliland i nord er tørt, karrig og uten elver, er det sør-lige Somalia frodig og har et enormt øko-

nomisk potensial. Mange av de velståen-de forretningsmennene som i dag holder hus i Hargeisa vil – om Somalia stabilise-res – flytte til sørlige regioner fordi det er her de største mulighetene ligger. Samti-dig hindrer Somalilands uavklarte status nye og etterlengtede investeringer, og de transnasjonale pengeoverføringene som holder liv i befolkningen i dag vil avta i årene som kommer. Således står Somali-land ovenfor både politiske og økono-miske utfordringer, men på mange måter er det desto mer imponerende at Soma-liland faktisk har klart å bli den relativt fredfulle oasen den er i dag. Somaliland representerer ikke bare en suksesshisto-rie basert på lokalt initiativ, men Soma-lilands stabilitet trekker også internasjo-nale aktørers rolle i utviklingsarbeid og fredsbygging i tvil. ■

friheTsrus: For 20 år siden erklærte folk i Somaliland sin selvstendighet. 18. mai ble dette feiret med pomp og prakt.


Norge: Et av verdens beste land for mødre. Foto: iStock

LIBYA-KrISeN

Flere kvoteflyktninger Norge

Avtale om biologisk mangfold

Norge

Beste land for mødre

Regjeringen har besluttet å ta i mot totalt 340 kvoteflyktnin‑ger fra Middelhavsregionen. Av disse er 250 et forslag om å øke antallet kvoteflyktninger for 2011 fra 1200 til 1450.

‑ Vi vil gjøre en innsats for mennesker i en sårbar situa‑sjon, ved å ta i mot 340 flykt‑ninger som følge av situasjo‑nen i Middelhavsområdet, sier justisminister Knut Storberget.

Stortinget vil i juni behandle et forslag om å øke antall kvote‑flyktninger. Det foreslås i den forbindelse å øke bevilgningen med til sammen 41,7 millioner kroner som berører tre depar‑tementers budsjettområder, melder regjeringen.no. UDI har mottatt oppdragsbrev fra UNHCR med appell om å tilby gjenbosetning til flyktninger som følge av Libya‑krisen.

Norge har undertegnet konven‑sjonen om biologisk mangfold, Nagoya‑protokollen. Utenriks‑departementet kaller avtalen den viktigste globale miljøavta‑len siden årtusenskiftet.

Norge er det 19. landet som undertegner protokollen. Pro‑tokollen vil tre i kraft når 50 land har ratifisert avtalen.

– Protokollen vil styrke arbei‑det med å bevare det biologiske

mangfoldet og innfri FNs tusen‑årsmål. Protokollen bekrefter at genressurser er underlagt sta‑tens suverenitet.

– Den øker rettssikkerheten for både brukere og tilbydere av genressurser, skriver UD i en pressemelding. Utviklingsmi‑nister Erik Solheim (SV) sier at avtalen vil gjøre utviklingslan‑dene bedre rustet til å oppnå avtaler om rettferdig fordeling.

Norge er verdens beste land for mødre, viser en ny tilstandsrap-port fra Redd Barna. Rangeringen baseres på faktorer som faren for å dø under fødsel, andel kvinner som bruker moderne prevensjon, andel føds‑ler med utdannet helsepersonell til stede, svangerskapspermisjon, andel skrive‑ og lesekyndige, andel kvinner i regjeringen og antall barn som dør før fylte fem år.

Australia ligger som nummer to på lis‑ten, fulgt av Island, Sverige, Danmark, New Zealand, Finland, Belgia, Nederland og Frankrike.

De ti nederste landene er Den sentrala‑frikanske republikk, Sudan, Mali, Eritrea, Den demokratiske republikken Kongo, Tsjad, Jemen, Guinea‑Bissau, Niger og Afg‑hanistan helt nederst.

– Norge gjorde det generelt like bra eller bedre enn andre land i alle faktorene. Det har høyest nivå av likelønn, høyest fore‑komst av prevensjonsbruk, er et av lande‑ne med lavest dødelighet blant barn under fem og har en av de mest sjenerøse svan‑gerskapspermisjonene i verden, står det i rapporten.

n n Norske politiske ledere bør stilles for retten for agresjonsforbrytelser i sin deltakelse i de tre ulovlige krigene i Kosovo, Irak og Afghanistan.JuSprofeSSor StåLe eSKeLANd som har skrevet boka «De mest alvorlige forbrytelser» til Klassekampen 31. mai 2011.

n NORGE I VERDEN

Foto

: Mon

ika

Lars

en


pAKIStAN: Oppslutningen om å gi nødhjelp ved kriser er stor i den norske befolkningen. Foto. Flyktninghjelpen/Astrid Sehl

17 % økt støtte til norsk bistand

siden 1972

BIStANd

Mest bistand til BrasilfredSKorpSet

576 deltakere i 2010

NorSK BIStANd

Fortsatt stor støtte

Brasil var det landet som fikk mest norsk bistand i 2010, i følge NORAD.

Nærmere 1,5 milliarder kroner ble bokført som bi‑stand til Brasil i fjor. Her skal det raskt tilføyes at dette i all hovedsak skyldes Norges langsiktige skogsatsing i sam‑baens hjemland. Pengene er ikke utbetalt, men står i ban‑ken og vil bli utbetalt etter

hvert som Brasil kan vise til resultater i bekjempelse av avskogingen i landet.

De to andre landene på «pallen» er ikke overraskende Tanzania og Afghanistan som fikk henholdsvis 749 og 726 millioner kroner i norsk bi‑stand i året som gikk.

Den samlede norske bistan‑den var i fjor 27,7 milliarder kroner.

I 2010 ble 576 deltakere utveks‑let gjennom i alt 195 partner‑skap og dekket 56 land, viser organisasjonenes årsrapport. 80 prosent av tilskuddene gikk til prosjekter i såkalt MUL‑land – de minst utviklede landene.

Det norske Fredskorpset skal fremme utvikling og kunnskaps‑utveksling mellom land i nord og sør. Målgruppen er de mel‑lom 18 og 35 år. Utveksling av

unge mennesker og yrkesaktive finner sted gjennom institu‑sjonssamarbeid og foregår gjen‑sidig slik at begge parter både mottar og sender deltakere. Dessuten har Fredskorpset in‑tegrert utveksling mellom land i sør, såkalt sør‑sør samarbeid, i tillegg til nord‑sør utveksling. Dette skiller Fredskorpset fra tradisjonelle utvekslingspro‑grammer i andre land.

Det er fortsatt stor støtte for norsk bistand i befolkningen, vi-ser rapporten «Holdninger til bi-stand» fra Statistisk Sentralbyrå.

Likevel er det en tendens at de yngste i befolkningen og kvinner blir mer skep‑tiske til at bistand nytter.

Rapporten er laget på oppdrag fra No‑rad. Det er 12. gang det norske folk blir spurt om holdninger til bistand. Da un‑dersøkelsen startet i 1972 var 72 prosent at de spurte positive til norsk bistand. Det tilsvarende tallet i dag er 87 prosent.

«Andelen holdt seg relativt stabil, men var noe stigende gjennom 80‑tallet. På 90‑tallet var andelen positive mer utstabil og varierende enn på 80‑ tallet. Derimot stabiliserer den seg igjen på 2000‑tallet. Gjennom hele dette årtiet har andelen vært høy og stabil,» heter det.

Norge bidrar i store nødhjelpsopera‑sjoner under akutte krisesituasjoner, og undersøkelsen viser at seks av ti mener innsatsen gir gode resultater. Tilsvarende tall for langsiktig bistand er fem av ti. Det slås imidlertid fast at det norske folk øn‑sker å prioritere både langsiktig bistand og nødhjelp.

er for NorSK BIStANdDette er en økning på 17 prosent siDen 1972 viser en unDersøkelse fra ssB. unge og høyt utDanneDe er mest positive.

KILde: SSB

7 av 10 frp-velgere er nå positive til norsk BistanD og tenDensen er økenDe.87%


■ Organhandel

Ti prosent av alle transplantasjoner i verden skjer med organer fra det illegale markedet. Fattige står i kø for å donere nyrer og lever mot betaling.

tekst: �Grete Gaulin Foto �og �illustrasjon: �Scanpix

Ryktene oppstod midt på 1980-tallet. «Noen» drepte gatebarn i Brasils favela-er, skar ut vitale organer og dumpet de døde og lemlestede kroppene på nær-meste søppeldynge.

I slummen gikk ryktene om at rike ame-rikanere sto bak bestialitetene. Men slik var det ikke. Faktisk fantes det ikke ett eneste bevis på at disse skrekkens vandre-historier hadde hold i virkeligheten.

Med denne fasiten i hånden, lukket verden øynene for en annen handel med vitale organer. I dag vet man både at den foregår, at den er sterkt voksende og at det i marginene av denne kroppsdelenes krambu skjer både kidnappinger, opera-tive inngrep på personer som aldri har gitt sitt samtykke og, i den ytterste svarte sonen: forsvinninger og drap.

etterspørsel �skaper �tilbud �Avsløringene har stått i kø det siste året. I desember i fjor la Europarådet fram en rapport som ga tyngde til gamle påstan-der om at Kosovos statsminister og hans geriljavenner tok organer fra serbiske krigsfanger og fattige mennesker som ble fløyet inn til provinsen med løfter om god betaling. Omtrent samtidig ble

det tatt ut tiltale mot åtte personer fra et annet nettverk av illegal organhandel, der velstående israelere fikk operert inn nyrer fra fattige brasilianere ved flere sy-kehus i Sør-Afrika i årene 2003-2004.

De to historiene utgjør hver sin ende av det svarte markedet for kroppsdeler. Det store problemet med denne handelen er ikke at folk myrdes for sine organer, men at mange lever i så desperat fattigdom at de selger en nyre helt frivillig.

I Verdens Helseorganisasjon (WHO) har man sakte men sik-kert kledd det my-tologiske skjelet-tet med kjøtt, godt hjulpet av journa-lister og frivillige organisasjoner. Bil-det som trer fram viser at organhan-del og transplan-tasjonsturisme er i ferd med å erstatte en tidligere praksis der pasienter ble operert hjemme og fikk organer fra venner, familie eller avdøde donorer.

Det illegale markedet har vokst fram i tomrommet mellom to tall. På den ene

siden en raskt voksende kø av pasienter som venter på nye organer. På den andre siden et antall donorer som bare tilfreds-stiller om lag ti prosent av behovet.

I USA er det til enhver tid 100 000 pasi-enter som venter på transplantasjon. Men antallet donorer ligger helt fast på om lag 5000-8000 personer/avdøde årlig. Sam-me misforhold ser man i Europa, der 120 000 pasienter er avhengig av dialyse og 40 000 syke venter på en nyre.

I USA er ventetiden på nye organer alle-rede ti år eller mer. De fleste dialysepa-sienter dør lenge før det. Det betyr at det finnes en stor gruppe despe-rate pasienter der ute som gjør nes-ten hva som helst for en nyre eller en bit av en lever.

Og der det finnes kjøpere, finnes det som regel også selgere og mellommenn som skummer profitten.

Hele �landsbyer �donerer �Ikke uventet er kjøperen ofte å finne i

■ ■ I den nepalske landsbyen Shikhar-pur har én av fem innbyggere donert bort en nyre.

en �nyre �til �salgs


■ Organhandel

65PersPektiv NR. 02.2011 65PersPektiv NR. 02.2011


■ Organhandel

den rike verden, mens selgeren bor i den fattige. Et lite knippe fakta illustrerer de mange måtene dette skjer på, og hvordan organsalg nesten har blitt standard inn-tektsgenerering enkelte steder: ■ I den nepalske landsbyen Shikharpur

har én av fem innbyggere donert bort en nyre. De fleste ble operert i Punjab i Pa-kistan, og sendt hjem igjen uten legetil-syn og med bare halvparten av den sum-men de var blitt lovet. ■ I delstater i India bruker fattige men-

nesker sine egne kroppsdeler som garanti for lånene de tar opp. I den sørlige delen av landet var andelen fattige som solgte organer til rike pasienter fra Bangladesh og Sri Lanka så omfattende at regionen fikk navnet «nyrebeltet» for noen år si-den. Rundt 2000 indere selger en nyre hvert eneste år, ifølge organisasjonen Vo-luntary Health Association of India. ■ I Sør-Afrika ble det på slutten av

1990-tallet oppdaget at det var blitt fjer-net øyne fra fattige svarte avdøde som var blitt solgt til et medisinsk senter lokalt. ■ I Kina blir det hvert år fjernet vitale or-

ganer fra om lag 12 000 henrettede. ■ I både Brasil og Sør-Afrika blir det

hvert år fjernet alt fra øyer til hjerteklaf-fer fra fattige mennesker som har dødd. ■ I Brasil har man oppdaget kontrakter

der arbeiderne donerer et organ mot løf-ter om sikker jobb, bolig og dekning av andre basisbehov. ■ I Brasil, Moldova og enkelte afrikanske

land skjer mellom 60 og 70 prosent av alle transplantasjoner innenfor det man kaller «transplantasjonsturisme,» der do-norene er innbyggere i det egne landet

mens mottakerne kommer fra rike land. ■ I Filippinene fins det hele slumstrøk

der fattige nærmest har gjort det til en profesjon å selge kroppsdelene sine. ■ I landsbyer utenfor Moldovas hoved-

stad Chisinau er det helt vanlig å treffe på kvinner med store, halvmåneformede arr etter illegale operasjoner der en nyre er fjernet. ■ I samme land forsvinner det hvert enes-

te år et ukjent antall personer som man an-tar er blitt ofre for organmafiaen i landet. Noen av disse blir antakelig drept av krimi-nelle som er ute etter nyrene deres, mens andre dør under selve inngrepet. ■ Sammen med land som Brasil og In-

dia, gjør dette Moldova til en av verdens største eksportører av nyrer. Så langt kjenner man til at mer enn fire hundre unge moldovere har solgt en nyre, men mørketallene er store i et land der selv regjeringen blir anklaget for å være del av det illegale nettverket.

Fra �Fattig �til �rik �Mange av tallene og faktaene er omstridte – eller i det minste ikke helt klarlagt. Men Verdens Helseorganisasjon er ikke i tvil om at det store bildet er riktig. Mellom ti og 15 prosent av alle nyretransplantasjo-ner globalt skjer på det illegale markedet, har WHO beregnet. Det betyr at om lag 15 000 nyrer blir ulovlig operert ut fra pasi-enter hvert eneste år.

Handelen går ikke bare fra sør til nord. Den skjer også internt mellom klasser og et-niske grupper i regioner og land. Det gene-relle bildet er at fattige mennesker i sør gir sine kroppsdeler til rike pasienter i nord, at

fattige gir til rike i eget land, at svarte gir til hvite og at kvinner gir til menn.

Ifølge European Society for Organ Transplantation er det først og fremst de fattige, de arbeidsløse, de sosialt margi-naliserte, de gjeldstyngede og alle slags flyktninger som utgjør ofrene i den illega-le organhandelen. De fleste av disse men-neskene befinner seg geografisk og sosi-alt i samfunnets ytterkanter, i slummen og i små landsbyer i den tredje verden. Den store majoriteten er fattige menn mellom 18 og 30 år.

Lederen for Organ Watch, Nancy Sche-per-Hughes, kaller fenomenet for den nye kannibalismen. Verdens Helseorganisa-sjon omtaler det som «et stort etisk dilem-ma innenfor den globale helseturismen» og vil ha tiltak for «å sikre at fattige men-nesker fra det geografiske sør ikke blir ut-byttet til fordel for rike nordboere.»

Men der slutter enigheten. Ingen vet riktig hvordan man kan stanse en praksis der fattige donerer nyrer og andre vitale kroppsdeler helt frivillig. Ei heller gjør det ting lettere at vestlige transplanta-sjonskirurger er helt avhengig av illegale organer for å redde sine pasienter.

Det virker som om elementene har konspirert for å lage et stort, svart mar-ked for illegal organhandel. Nye medi-siner gjør det stadig lettere for kroppen å motta vitale kroppsdeler fra personer uten genetisk tilknytning til pasienten. Stadig flere misliker tanken på å operere inn organer fra kadavre, og globalisering gjør det enkelt å koble donor og motta-ker i land med en rimelig høy medisinsk ekspertise. Så enkel er verden blitt, at fat-

pakistan: Politiet gjennomførte en rassia mot en ulovlig klinikk i Lahore i mai 2007. Samtlige menn hadde fått fjernet en nyre.

india: De fattige arbeiderne Mohammad Salim og Shakeel Ahmed hviler på et sykehus i byen Gurgaon like sør for hovedstaden New Delhi etter at de begge har fått fjernet en nyre i januar 2008.


tige eller deres mellommenn tilbyr illega-le organer på kjente nettsteder.

Verdens Helseorganisasjon har ingen illusjoner om at den illegale organhan-delen vil opphøre med det første. Den medisinske turismen er sterkt voksende innenfor alle felt, og sykehus i Sør-Afrika, Pakistan, Filippinene, Midtøsten og Bra-sil tilbyr vestlige pasienter rask tilgang til nyrer og levre som de må vente i årevis på i sine hjemland.

like �Fattige �som �Før �Ni av ti fattige donorer angrer på beslut-ningen om å la seg operere, skal man tro tall fra Egypt. Mange forteller at de har seinskader som gjør at de ikke kan arbei-de mer, og/eller at de har pådratt seg et stort og negativt stigma lokalt.

Nesten alle blir avspist med under halv-parten av beløpet de er blitt lovet, og absolutt ingen bryter ut av fattigdom og tyngende gjeld som en følge av salget. I kjølvannet av operasjonen følger generelt dårlig helse, depresjoner og selvmord, viser tall fra European Society for Organ Transplantation.

Prisen for en nyre ligger på rundt ett til to tusen dollar; opp mot 20 000 dollar hvis nyren kommer fra den rette (hvite) personen. Mellommennene, derimot, kan cashe inn 200 000 dollar per del. Det har fått noen britiske kirurger til å initiere en kampanje for å legalisere pri-vat salg av organer. «Legalisering vil gjøre slutt på et regime der fattige snytes for penger og dessuten risikerer liv og helse i dårlige «kjøkkenbenkklinikker» i suspek-te land», skriver for eksempel den britis-ke legen Sally Satel i boka When Altruism Isn’t Enough: The Case for Compensating Kidney Donors.

WHO går i motsatt retning og vil forby salg av organer. Det vil si; de vil få det me-disinske terrenget til å samsvare med det juridiske, siden salg av organer allerede er ulovlig i de fleste land unntatt Iran. De siste årene har det da også vært en viss progresjon i dette arbeidet, idet en rekke nettverk er rullet opp.

I dag jobber Organ Watch sammen med WHO, EU-parlamentet, Europarådet og andre for å stanse den illegale hande-len. Til Newsweek sier Nancy Scheper-Hughes: «Hvis vi synes at lovene er gode; at det verken er bra for medisinen eller samfunnet at vi tillater fattige mennesker å lemleste seg selv; ja, da må vi simpelt-hen sørge for at lovene blir etterlevd.» ■

Fakta

illegal �organHandel:

organselgere: ■ De fattige, de sultne og de

arbeidsløse ■ De sosialt marginaliserte ■ Mennesker med gjeld ■ Illegale immigranter og

flyktninger ■ Tidligere fanger og tidligere

soldater ■ De unge og naive

organselgende �land: Argentina, Bangladesh, Brasil, Kina, Colombia, Egypt, India, Israel, Irak (før krigen), Mexico, Moldova, Pakistan, Palestina, Peru, Filippinene, Romania, Russland, USA og Tyrkia.

mottakerland: Australia, Canada, Golfstatene, Iran, Israel, Hongkong, Japan, Sør-Korea, USA, Taiwan og Europa.

land �Hvor �transplantasjonene �Foregår: Kina, India, Iran, Irak (før krigen), Israel, Filippinene, Russland, Sør-Afrika og Tyrkia.

prisen �på �organer: Irak (før krigen): 1000 dollarFilippinene: 1500 dollarIndia: 1500-2000 dollarMoldova: 2700 dollarBrasil/Tyrkia: 6000 dollarIsrael: 15 000-20 000 dollarUSA: 30 000 dollar

tilFellet �moldova: ■ Det fattigste landet i Europa. ■ Utstrakt korrupsjon. ■ Over fem tusen personer

forlater landet hver eneste måned. ■ Emigranter trenger penger til

reise og nødvendige dokumenter. ■ Over 400 personer har solgt

en nyre, men det antas høye mørketall. ■ Snittpris for en nyre: 2500

dollar. ■ De illegale transplantasjonene

utføres i Russland, Ukraina og Tyrkia.

donorer: ■ De fleste er unge, fattige

menn uten jobb i alderen 18-30 år. ■ Noen donorer undertegner

frivillig kontrakter om organsalg mot betaling, men mange opplever at de aldri får utbetalt den økonomiske kompensasjonen. ■ Noen blir rekruttert gjennom

falske løfter om jobb. ■ Organdonorer blir ofte utsatt for

varierende grad av vold og press. ■ Nesten alle får utbetalt en

langt lavere sum enn lovet.

Kilde: European Society for Organ Transplantation, 2007

I alle land er det en mangel på organdonorer.

Majoriteten av personer som selger organer er motivert av ekstrem

fattigdom.

kilde: United Nations Office on Drug and Crime, 2010

Organtransplantasjoner er en global praksis, og nyretransplan-tasjoner skjer i mer enn 90 land.

Om lag 100 800 organtransplanta-sjoner blir utført hvert eneste år. Av

disse, er 69 400 nyretransplantasjo-ner og 20 200 levertransplantasjoner.

46 prosent av transplanterte nyrer og 14,6 prosent av transplanterte levre kommer fra levende donorer.

Ti prosent av alle transplantasjo-ner skjer på det illegale organ-

markedet.

100,800


Jeg tilbringer noen late dager i hjertet av alle konflikters mor. I Jerusalem.

Slugger’n

I skyggen av Den arabiske vårenDet er her jeg slapper best av. Smeller det i nabola-get – ja, så er jeg ikke langt unna. Smeller det ikke, får jeg hentet meg litt inn. Det var egentlig menin-gen at jeg skulle bruke denne våren til å lage en film om Afghanistan. Jeg har gjort det. Filmen er i rute, og blir vist på TV 2 en gang til høsten. Men det har vært en utfordring å holde skjemaet samti-dig som jeg har blitt sendt av gårde til det ene ara-biske opprøret etter det andre.

Revolusjonene har skjøvet Afghanistan litt ned i nyhetsbildet denne våren. Kun de største sakene får plass. På nyhetsdeskene gikk nok mange også litt lei etter fjorårets voldsomme oppslag om nor-ske testosteronbomber på vikingtokt.

DET GÅR ikke bra i Afghanistan. Jeg har fulgt norske soldater tett denne våren. Uten norrøne effekter eller påmalte dødningskaller, har de kjempet seg vei gjennom det kronglete afghanske landskapet. Motstanden mot det afghanerne opplever som utenlandske okkupanter, er økende. I styrke så vel som i mengde. At norske soldater betraktes som okkupanter, er ikke mer merkelig enn at de sov-jetiske styrkene i Afghanistan på 80-tallet ble det. Også de sovjetiske soldatene var invitert til å stå i landet av Afghanistans sittende regime.

De Nato-ledede styrkene i Afghanistan støtter et gjennomkorrupt regime. Et regime som har ansva-ret for det landet som forsyner vår del av verden med heroin. Selvfølgelig er det paradoksalt. Og farlig. Så vil da også alle ut av Afghanistan så raskt som mulig. Det er en politisk belastende krig. For Obama, så vel som Stoltenberg.

NORSKE SOLDATER er flinke. Jeg har sett dem i kamp. De setter nå alt inn på å trene opp sine afghanske kolleger. Det er det som er tilbaketrekkings- eller exitstrategien. Å overlate sikkerhetsansvaret til af-

ghanerne selv. Opplæringen skjer i felt. I kamp. De afghanske styrkene blir sakte bedre, men har langt igjen. Målet er at afghanerne fra i år skal overta en stadig større del av sikkerhetsansvaret, og at de skal ha ansvar for hele landet innen 2014. Det blir av en rekke militærrådgivere omtalt som alt for raskt.

Krigen i Afghanistan har vart i 10 forvirrende år. Forvirrende fordi det ikke har vært en klar målset-ting med krigen. Ikke er det alle som vil kalle det en krig heller. Det handlet først om å ta rotta på Osama bin Laden og Al Qaida. Taliban skulle også fjernes underveis. Ettersom bin Laden ikke mate-rialiserte seg, endret de vestlige strategene målset-tingen. Det handlet i stadig større grad om å bygge pikeskoler og demokrati. Det var derfor de norske soldatene ble stående i landet. (I nord. Ikke i sør). Så handlet det om å trene afghanerne til å ta vare på seg selv, samtidig som Taliban vokste seg stadig sterkere og farligere.

OSAMA BIN LADEN ble oppdaget i nabolandet Pakistan for litt siden. At det var der han skjulte seg, over-rasket ingen. Stort mer overraskende er det ikke at han ble likvidert. Og med det er hovedmålet fra 2001 nådd. Det gjør det enklere å trekke seg ut som planlagt. Det gjør det enklere for Barack Oba-ma å erklære Mission Accomplished, og å trekke seg ut innen 2014. Med seg ut fra det krigsherjede landet får han de norske soldatene, som hver dag har satt livet på spill for den rådende målsettingen med krigen.

Tilbake står afghanerne. Overlatt til seg selv. De har ingen exit-strategi. n

n n De Nato-ledede styrkene i Afghanistan støtter et gjennom-korrupt regime.

FREDRIK GRÆSVIK er utenriksreporter i TV2

Vi har alle mulighet til å ta noen små valg som kan forandre andre menneskers liv. Derfor har vi i Nidar valgt å gå over til sertifisert kakao. Som forbruker skal du være trygg på at Nidars sjokolade både er av god kvalitet, og at råvarene dyrkes under ordentlige forhold.

Mer informasjon

finner du på

nidar.no/utz

Sjokolade med hjerte

lite merke stor betydning

Visste du at...Visste du at...

Sjokolade med samfunnsansvar, og den samme gode smaken.

Mer informasjon

finner du på

nidar.no/utz

Visste du at...Visste du at...

Annonse

HM Design

Kakaobøndene i UTZ-programmet får økt inntekt og opplæring. Det bidrar til å bekjempe barnearbeid, og sikrer kakaofamiliene en bedre hverdag.

Kakao er den viktigste ingrediensen i sjokolade. Mesteparten av verdens kakao kommer fra Vest-Afrika. Mange av kakaobøndene i Vest-Afrika lever under vanskelige forhold. Gjennom UTZ CERTIFIED får kakaobøndene jordbruks-faglig opplæring, bedre kvalitet på kakaoen og større avlinger å selge. Det gir økt inntekt og håp om en bedre fremtid.

Nidars Bergene Melk inneholder kun rene, ekte råvarer,

og er helt uten kunstige tilsetningsstoffer. På baksiden av

Bergene Melk finner du den røde UTZ-logoen som forteller

deg om Nidars valg om å gå over til sertifisert kakao. Merket

vil komme på flere og flere av Nidars sjokolader fremover.

Innen 2015 skal all sjokolade fra Nidar være

laget med sertifisert kakao. Allerede i dag

bruker Nidar UTZ-merket kakao, og mengden økes for hvert år.

Merket”UTZ CERTIFIED Good

Inside” viser at kakaoen i sjokoladen er dyrket

under forhold som oppfyller sosiale og miljømessige

standarder.

5-11


20 spørsmål

Verden i dag1. Flagg som tilhører selverklært republikk som feiret 20-års jubileum i mai?2. Hvem er Radko Mladic? 3. Hvem er Goodluck Jonathan?4. Hva forbinder du med forkortelsen ICC?5. Hva heter utenriksministeren i USA?

geografi6. Navn på italiensk øy som oversvømmes av flyktninger?7. Hvor er Tbilisi hovedstad?8. Hvor ligger Golanhøyden?9. Hvilke to land gjør krav på enklaven Nagorno-Karabakh? 10. Navn på øygruppe som utløste krig mellom Storbritannia og Argentina i 1982?

Historie11. Navn på muslimsk hærføreren som gjenerobret Jerusalem i 1187? 12. Når levde Fridtjof Nansen? 13. Hva betyr det arabiske ordet «intifada»? 14. Når og i hvilket land ble Det muslimske brorskap dannet? 15. Har Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) noen gang blitt tildelt Nobels fredspris?

norge i Verden 16. Hvilken FN-organisasjon er kronprinsesse Mette Marit «Goodwill Ambassadør» for?17. Kronprins Haakon møtte sterk kritikk for et statsbesøk nylig – hvilket?18. Norge er tilrettelegger for fredsforhandlinger mellom en kommunistgerilja og en regjering – i hvilket land? 19. Har palestinerne egen ambassade i Oslo? 20. Hvem blir fra høsten av NRKs nye Midtøsten korrespondent?

HVilket flagg er dette?� afgHanistan: Anders Sømme Hammer blant lokale afghanere.

Bok

Bortført av geriljaenINGRID BETANCOURT ble bortført av FARC-geriljaen i 2002, mens hun drev valg-kamp for presidentskapet i Columbia. I seks og et halvt år satt hun fanget dypt inne i den colombianske jungelen, en stor del av tiden lenket fast. Boka ”Selv tausheten tar slutt : mine seks år i fangenskap” er hen-nes personlige beretning om årene i fangenskap, mishand-lingen, de utallige rømnings-

forsøkene og den dramatiske redningsaksjonen som i 2008 gjen-forente henne med familien. Boken er over-satt til norsk av Kjell Olaf Jen-sen.

forlag: Cappelen Damm

fritt ord prisen til

Anders sømme HammerAnders Sømme Hammer er til-delt Fritt Ord-prisen for 2011. Han får prisen for sin uavhen-gige og kritiske dekning av Afg-hanistan-krigen. Hammer har de siste årene bodd i Afghanis-tan, der han arbeider som fri-lansjournalist.

Juryen har lagt til grunn at Hammer har vært villig til å utfordre sine egne oppdrags-givere og en til tider ukritisk dekning av Afghanistan-kri-gen. Slik har han markert seg

som en journalist med uavhen-gighet og integritet. Videre leg-ges det i begrunnelsen vekt på at han har bidratt til å reise en viktig prinsipiell debatt rundt dekningen av en krig der våre egne soldater deltar, en krig som vekker mange følelser i det norske folk.

Prisen er Fritt Ords høyeste utmerkelse. Prisbeløpet er på kr 400 000. Med prisen føl-ger Fritt Ord-statuetten, sig-nert Nils Aas.

600 000 000faCeBookBrUkere: Over 600 millioner er nå Facebookbrukere. Kilde: Facebook

Verden i dag: 1. Somaliland 2. Bosnisk-serbisk krigsforbryter tiltalt. 3. Nigerias ny-valgte president. 4. Den internasjonale straffedomsstolen 5. Hillary Clinton

geografi: 6. Lampedusa 7. Georgia 8. Område mellom Israel, Syria, Jordan og Liba-non. Okkupert av Israel i 1967. 9. Nagorno Karabakh er et autonomt område i Aser-bajdsjan som siden 1993 har vært okkupert av Armenia. 10. Falklandsøyene

Historie: 11. Kurderen Saladin 12.1861 - 1930 13. «Riste av seg» 14. I Egypt i 1928 15. Ja i 1969

norge i Verden: 16. UNAIDS 17. Aserbajdsjan 18. Filippinene 19. Ja 20. Sigurd Fal-kenberg Mikkelsen


KULTUR OG MEDIA ■

Bok-interVjUetELIN BRODIN

«Fredløs: de nye folkevandringene og fremmedfrykten»

Boktipset

ELIN BRODIN har skrevet boken Fredløs der hun tar opp utfordringer rundt da-gens migrasjon til Vesten. Papirløse, møte mellom kulturer, menneskerettigheter, holdninger og fremmedfrykt, er noen av perspektivene hun går nærmere etter i sømmene.

Brodin mener at migrasjon og møter mellom kulturer er noen av de viktigste temaene i vår tid.

– Jeg tror at dialog og holdningsskapende arbeid er av avgjørende betydning hvis vi på sikt skal lykkes i å skape fredelig samek-sistens i en verden som stadig blir mindre. Dette må skje på felles premisser, ikke bare maktens premisser, forteller hun.

Hun vier Norge ekstra oppmerksomhet i boken, men setter også utfordringene inn i en global sammenheng, og hun un-derstreker hvor mye vi kan lære om vi lyt-ter til såkalte annerledes tenkende.

– Kort sagt er «Fredløs - De nye fol-kevandringene og fremmedfrykten» et forsøk på å åpne folks øyne for det jeg mener er en både destruktiv og selvde-struktiv oppførsel fra de rike landenes side, forteller hun.

Brodin mener at mennesker over hele verden er like gode, at alle kulturer har sine ressurser og sine problemer, og at «dem og oss tenking» er det farligste for oss alle.

– Jeg oppfordrer til tankeeksperimenter for å se verden med ulike typer blikk, og jeg prøver å sette dagens migrasjon inn i et større perspektiv. Skjev resssursforde-ling sammen med avvisning av mennesker som vil migrere til Vesten, er ikke en løs-ning vi kan basere oss på. Jeg er for avkri-minalisering av migrasjon. Utfordringene må angripes andre steder, forteller hun.

forlag: Ganesa forlag AS i 2011

■ ■ Jeg er fascinert av dumhet. Jeg blir bare mer og mer overbevist om at historien først og fremst formes av uvitenhet. Napoleon tenkte ikke at det å invadere Russland om vinteren var dumt, Mussolini tenkte at han ikke trengte å vite at det var nok sko til soldatene før han gikk til krig og Bush følte ikke at han måtte tenke på Afghanistans historie.UmBerto eCo til Aftenposten i mai i år.

pÅ flUkt: Flyktningene fra Libya og andre på flukt er blant de Elin Bro-din henviser til i sin nye bok. Foto: UNHCR / A. Duclos.

It’s our turn to eat, er en bio-grafi om John Githongo, som i 2003 fikk i opp-gave å rydde opp i korrupsjonen i Kenya, men bare for å oppdage at det hele var et skuespill.

– Jeg mener boken er viktig som et bakteppe for å forstå hva som foregår rundt bistand. Hvordan vestlige regje-ringer ikke vil vite hva som skjer fordi det kan skape problemer rundt spørs-mål om bistand. Den er et innspill i en debatt som er i ferd med å nå et høyere refleksjonsnivå, og om hva vi bør gjøre, forteller Egenæs. Boken forteller histo-rien om Githongo, som med bakgrunn fra Transparency International, fikk den vanskelige oppgaven med å følge opp president Kibakis valgløfte om å utrydde korrupsjonen i landet, men som førte til at han måtte rømme lan-det på grunn av drapstrusler.

– Boken er veldig deprimerende, men godt skrevet, nesten som en thril-ler. Og du trenger ikke vite mye om Kenya for å lese boken.

Boktipset: Jan Peter Egenes

«It’s Our Turn To Eat»Forfatter: Michela Wrong Utgivelsessår: 2009 Forlag: Harper Collins Publishers Limited


imf eller Det internasjonale valutafond, er en særorganisa-sjon under FN, som ble opprettet i 1945. IMF har 185 med-lemsland, og ledes av et styre (Board of Governors) der alle land er representert, men styrets myndighet er i stor utstrek-ning delegert til en direksjon på 24 medlemmer. Fondets for-mål er å virke for økonomisk vekst bygget på internasjonal handel og ordnede valutaforhold. Hvert land har en kvote i valutafondet, bestemt av landets størrelse, som utgjør det en-kelte lands innskudd i fondet. Den avgjør det antall stemmer landet har, en ordning som medfører at USA, Storbritannia og andre industriland har en dominerende stilling. Kvoten er også avgjørende for den kreditt det enkelte medlemsland kan oppnå i tider med betalingsunderskudd.

VerdensBanken er en internasjonal låneinstitusjon som ble etablert i 1944, har 184 medlemsland, og består av International Bank for Reconstruction and Development (IBRD) og Interna-tional Development Association (IDA). Tilknyttet er også Inter-national Finance Corporation (IFC), Multilateral Investment Gu-arantee Agency (MIGA) og International Centre for Settlement of investments Disputes. Til sammen utgjør disse Verdensbank-gruppen. Opprinnelig var det en viktig oppgave for Verdensban-ken å bidra til finansiering av gjenoppbyggingen av de krigsram-mede land etter den annen verdenskrig, men etter hvert har dens utlånsvirksomhet først og fremst tatt sikte på å dekke utvi-klingslandenes langsiktige finansieringsbehov.

mena-landene er et begrep for landene i Midtøsten og Nord-Afrika, og er en forkortelse som ofte brukes i akade-misk, militær planlegging og skriving. Begrepet dekker et om-fattende område, som strekker seg fra Marokko til Iran, og innkluderer de fleste land både i Midtøsten og Maghreb-land.

al-jaZeera er et arabisk nyhetsbyrå og en TV-kanal, eta-blert i 1997 med penger fra emiren av Qatar. Det anslås nær-mere 35 millioner seere i Golf-regionen, Midtøsten, Nord-Afri-ka, USA og Europa. Al-Jazeera har utviklet seg til et mediehus med nyhetsnettsteder på arabisk og engelsk (fra 2003), samt en rekke spesialiserte TV-kanaler. Fra 2006 sender Al-Jazeera en egen engelskspråklig kanal, Al-Jazeera English, med sen-dinger fra Doha, Kuala Lumpur, London og Washington D.C.

gUlfrÅdet, eng. Gulf Co-operation Council (GCC), er en poli-tisk og økonomisk samarbeidsorganisasjon for de arabiske sta-ter som ligger rundt Persiabukta, grunnlagt 1981. Medlemsland: Bahrain, De forente arabiske emirater, Kuwait, Oman, Qatar og Saudi-Arabia. De samme landene er samtidig medlemmer av Den arabiske liga. Jemen har søkt om opptak i rådet, og er fra 2002 assosiert til deler av dets virksomhet. Hovedmålet til GCC er å fremme samarbeid, integrasjon og interaksjon på alle om-råder mellom medlemslandene og deres innbyggere. tekst: Olaf Gunnar Alteren

UrIX FOr DUmmIEs– saker dU lUrer pÅ, men ikke tør spørre om

sKråBlIKKmed komiker dag sørÅs

Verdige og uverdige demokratiforkjempereRegjeringens beslutning om å sende norske jagerfly for å delta i bombingen av Libya var en sjokkerende ukontroversiell avgjø-relse, og i den kaotiske startfasen av konflikten var det begrenset tilgang på informasjon som ikke var filtrert gjennom medienes propagandamaskineri. Påstandene om en kommende massakre i Benghazi kunne uansett ikke avfeies automatisk, og selv ikke Klassekampen var kategorisk motstander av implementering av FNs resolusjon 1973. I ettertid har det derimot, som alltid, kom-met frem ting som setter krigføringen i et annet lys, men en ting har hele tiden vært åpenbart: de offisielle årsakene til å angripe Libya kunne umulig være sanne.

det at frankrike og storBritannia, og for den saks skyld Norge, var oppriktig bekymret for den libyske sivilbefolkningen var åpenbart absurd, så fremt ikke Libya har en helt spesiell plass i stormaktenes petroleumsdrevne hjerte. Du skal for eksempel være ekstremt velutdannet for ikke å le av Sarkozys uttalelse om at NATOs bombing av Gaddafis regime er defensiv, fordi «ara-bernes revolusjon tilhører araberne». Dette kom tross alt fra den samme mannen som var villig til å hjelpe tunisisk politi med å knuse opprøret som til slutt veltet et diktatur, som den gamle ko-lonimakten Frankrike hele tiden hadde støttet. Vår selvgode mo-ralisme er som alltid et resultat av realpolitiske kalkuleringer.

som et slags krydder til det ekstreme hykleriet vi har sett rundt NATOs krigføring, har det også kommet frem at Storbritannia trener Saudi Arabias nasjonalgarde- den samme gjengen som ble sendt over til Bahrain for å knuse det folkelige demokratiopp-røret i mars. I følge den britiske avisen, The Guardian, har dette ført til anklager om at britisk utenrikspolitikk er i «konflikt med seg selv», noe jeg tror overser et helt grunnleggende faktum: Storbritannia følger sine egne interesser, og da nasjonalstater ikke er moralske spillere, kan man ikke forvente etisk oppførsel. Labourpolitiker Mike Gapes sier Storbritannia, av hensyn til Sau-di-Arabia, står ovenfor et vanskelig dilemma: skal man ignorere eller prøve å forbedre et slikt regime? Med tanke på at britene blant annet lærer sikkerhetsstyrkene opp i snikskyting virker svaret klart: de vil for-bedre Saudi-Arabias kapasitet til å under-trykke sitt eget folk. Riyadh er tross alt ikke Tripoli. Og noen demokratiforkjempere er mer verdt enn andre. ■

komiker dag sørÅs har skråblikk på verden og bidrar til nye perspektiver.


Bomba som eksploderte den 11. April 2011 i Minsk ble utplassert for 15 år siden.

Europas siste diktator11. april i år sprenges en bombe på T-banestasjonen i hovedstaden Minsk. 15 personer blir drept og mer enn 150 såret. President Lukasjenko er raskt ute med å stemple eksplosjonen som en «terrorhand-ling» og at «opposisjonen» og «vestlige interesser som ønsker å desstabilisere Hviterussland» kan stå bak. På rekordtid, to dager etter attentatet, påstår presidenten at han har tatt gjerningsmennene.

BomBeangrepBombeangrepet kommer på et tidspunkt med økende politisk spenning i Hviterussland etter det sterkt kritiserte gjenvalget av Lukasjenko i desem-ber i fjor. Valget førte til omfattende gatedemon-strasjoner, og rundt 600 mennesker ble pågrepet av sikkerhetspolitiet. En rekke presidentkandi-dater og sentrale opposisjonsledere var blant de pågrepne, og flere har fått lange fengselsstraffer. Opposisjonen på sin side anklager presidenten for selv å ha iscenesatt eksplosjonen.

Spørsmålet er om ikke bomben som eksploder-te i vår egentlig ble utplassert 15 år tidligere.

Hviterusslands strategiske plassering har vært en svøpe for befolkningen. Opp igjennom histori-en har hviterusserne vært underlagt mektigere na-boland og Det russiske keiserriket, og dagens Hvi-terussland er en videreføring av sovjetrepublikken som ble opprettet i 1919. Under 2. verdenskrig ble hver fjerde innbygger drept. Hviterussland ble et selvstendig land så sent som i 1991, da Den hvite-russiske sosialistiske sovjetrepublikk erklærte uav-hengighet fra Sovjetunionen.

isolert landI 1990 ble Aleksandr Grigorjevitsj Lukasjenko valgt inn i Hviterusslands øverste sovjet. I 1993 ble han leder for en parlamentskommisjon for bekjempelse av korrupsjon. I 1994 fikk landet en ny demokratisk grunnlov og Lukasjenko ble valgt til landets første president. Den gang ble han sett på som en mann av folket, men han skulle snart vise fram sitt sanne ansikt og har siden styrt landet med hard hånd, og internasjonale organisasjoner beskylder regimet

for en mengde brudd på menneskerettighetene. Dette har ført til at Hviterussland i stor grad er iso-lert på den internasjonale arenaen, og landet har blant annet blitt utestengt fra Europarådet.

Lukasjenko har med rette fått tilnavnet «Europas siste diktator». Vestlige menneskerettighetsorgani-sasjoner som Amnesty International har uttrykt sin bekymring for en rekke menneskerettighetsbrudd i landet. Blant disse er «forsvinninger», politivold og manglende ytringsfrihet. Knut Storberget har grunn til å være misunnelig på sin hviterussiske kollega. Mens hviterussland har 1 442 politifolk per 100 000 innbyggere, har Norge bare 160.

president pÅ liVstidPresidenten har svært store fullmakter, og kan oppløse nasjonalforsamlingen, utstede dekreter, utskrive folkeavstemninger, utnevne og sparke dommere, og har også vetorett for nye lover. Pre-sidenten har også ansvaret for utenrikspolitikken. Presidenten er regjeringssjef, og utnevner statsmi-nisteren. Presidenten skulle i utgangspunktet vel-ges for femårsperioder, men i 2004 gjorde Luka-sjenko seg til president på livstid.

Mangelen på demokrati, økonomisk frihet og den stadig sterkere avhengigheten til Russ-land økte motstanden mot Lukasjenko utover på 90-tallet. Konflikten toppet seg i november 1996 da parlamentet ikke klarte å bli ening om endrin-ger i grunnloven som ville øke avhengigheten til Russland og ytterligere styrke presidentens stilling på bekostning av de folkevalgte. Det hele endte med at Lukasjenko sparket parlamentarikerne som hadde forskanset seg i parlamentsbygningen. Han slo alarm om en falsk bombetrussel for å få tømt bygningen.

Siden den gang har Lukasjenko kneblet all op-posisjon og fjerner seg stadig lenger fra folket. Noe meningsmålingene før valget også viste: kun 35 prosent oppslutning. De offisielle resultatene gir han 80 prosent av stemmene.

Så bomben som eksploderte 11. april i år var egentlig plantet 15 år tidligere. ■

■ ■ Hviterusslands strategiske plassering har vært en svøpe for befolkningen.

iryna HoXHaj er skribent fra Hviterussland.

For tiden bosatt i NorgeStemmen utenfra

Ark.no

32FOR

ALL ENGELSKPOCKET

99,-Før 199,-

69,-Før 129,-

129,-Før 198,-

ARK BOKHANDEL

POCKET

69,-FRA

IngenIørene og tekno logene

støtter FlyktnIng-hjelpens arbeId

For mennesker på Flukt.

nIto - norges største organIsasjon For IngenIører og teknologer

russehjelpen.no

Miljøtrykkeriet www.polinor.no

www.if.no/bedrift02400

Det aller viktigste med en forsikring er det som skjer etter at en skade har skjedd. Hvordan du blir møttav forsikringsselskapet, hvor smidig det fungerer, og hvor raskt du kan få i gang virksomheten igjen. Deter dette som er vår spesialitet, skadeoppgjør slik det burde være:

1. Du melder enkelt fra om skaden på vår hjem me side (vil du heller ringe, går det selvfølgelig like bra).

2. Vi tar over ansvaret. Vi løser mer enn halvparten av alle saker innen 24 timer, og ved en større skade er vi på plass innen tre timer. Dessuten får du en egen kontakt person som tar hånd om saken din hele veien.

3. Vi kontakter de spesialistene du trenger og sørger for at de kommer til deg. Ettersom vi tar hånd om flere skader enn noen andre (1,4 millioner i året) har vi skaffet oss bransjens aller beste partnere.

4. Du får hele tiden informasjon om hva som skjer og kan konsentrere deg om bedriftens egentlige virksom het i ro og mak.

UNN BEDRIFTEN DIN SKADEOPPGJØR

SLIK DET BURDE VÆRE.

Date post:	21-Feb-2015
Category:	Documents
Upload:	norwegian-refugee-council
View:	203 times
Download:	5 times

Perspektiv Nr. 2 2011

Documents